Åpent brev til EU: Over 50 sivilsamfunnsorganisasjoner ønsker EU-kommisjonens forslag for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn velkommen.

Den 11. mai presenterte EU-kommisjonen et forslag til forordning som fastsetter regler for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Det er betimelig og historisk, ikke bare for Europa, men for verden. Når vedtatt, har lovgivningen potensial til å ha innvirkning langt utover EU og bidra til å styrke den globale kampen mot seksuelle overgrep mot barn både offline og online.

Da hun snakket om seksuelle nettovergrep mot barn, understrekte Ylva Johansson, EU-kommissær for innenrikssaker, at antallet innrapporterte nettovergrep har økt med 6000% i EU bare de siste 10 årene. De fleste bildene blir aldri rapportert og de fleste ofrene blir aldri identifisert, som resulterer i at deres misbruk forblir ukjent. Men selv toppen av isfjellet er enormt: National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC) mottok nærmere 85 millioner filer som inneholder seksuelt overgrepsmateriale av barn (CSAM) i 2021. I det forutgående året var tallet 65 millioner. Over 62% av all CSAM på nett er hostet på servere i EU. Det vil kreve samarbeid mellom innbyggere, institusjoner, beslutningstakere, teknologiselskaper og ideelle organisasjoner for å takle et problem på denne skala.

Vi, organisasjonene som jobber for barns rettigheter, trygghet og sikkerhet både av og på nett, støtter Europa-kommisjonens forslag som er et avgjørende skritt for bedre beskyttelse av barns rettigheter. Forslaget til forordning presenterer en visjon om et ansvarlig internett der barn står fritt til å være nysgjerrige og trygt kan utforske nettområder. Den tar sikte på å sikre at teknologi utvikles og brukes i samsvar med EUs verdier og i samsvar med grunnleggende rettigheter, med spesiell oppmerksomhet på å beskytte barn.

Det finnes store variasjoner i Europeisk lovgiving. De stoler på de frivillige tiltakene som internettaktørene iverksetter, men ser ikke etter å løse problemene som kan oppstå etter hvert som teknologi og samfunnsengasjementet utvikler seg. Forskriften legger opp til et harmonisert, forpliktende og fremtidssikkert rammeverk som vil hjelpe oss å takle eksisterende og nytt CSAM, og grooming for seksuell utnyttelse, i årene som kommer. Derfor:

• Støtter vi de sterke sikkerhetstiltakene denne forordningen vil sette på plass for å sikre at internettaktører og teknologien som brukes respekterer de grunnleggende rettighetene til alle brukere, inkludert barn. Blant annet må teknologien vurderes av European Data Protection Board og ikke kunne ta ut noe annen informasjon enn det som er strengt nødvendig for å oppdage overgrepene. Deres bruk vil være underlagt en avveining av grunnleggende rettigheter av en uavhengig myndighet og enhver berørt bruker vil ha rett til effektiv oppreisning.

Vi ønsker det foreslåtte EU-senteret velkommen som en uavhengig institusjon med sterke bånd til det eksisterende økosystemet. Dette vil tjene som en viktig pilar for å bekjempe CSAM. Lignende sentre finnes i forskjellige jurisdiksjoner rundt om i verden og har demonstrert sin verdi og nytte for å koordinere innsatsen for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Med et sterk mandat til å sikre handling fra online tjenesteleverandører, støtte forebyggende innsats, og gi avgjørende oppreisning for offer, vil suksessen til det nye senteret kreve vedvarende samarbeid fra alle sektorer fra starten. Vi tilbyr vår kunnskap og støtte for å hjelpe til med dannelsen.

• Vi berømmer også den generelle forpliktelsen til å vurdere risiko og ta i bruk forebyggende tiltak i den foreslåtte forordningen, og dermed støtte sikkerhet ved design. Å skape et nytt system for åpenhet mellom teknologi og brukere vil fremme meningsfull og målbar handling for å takle CSAM.

• Vi har lært over tid at frivillige handlinger alene ikke vil løse dette problemet. I tillegg til denne innsatsen, er obligatorisk bruk av sikre teknologier bestilt av en uavhengig myndighet er et velkomment initiativ for å takle denne kriminaliteten i stor skala.

Som med enhver regulering, vil det være avgjørende at alle detaljene er på plass for å oppnå bærekraftige resultater for barn. Vi ønsker kommisjonens forslag velkommen, og ser frem til å samarbeide med alle interesserte parter til å dele vår unike ekspertise for å skape et tryggere nettmiljø.

Vår koordinerte respons mot trusler på nett mot barn er den eneste måten å snu utviklingen på seksuell utnyttelse av barn og overgrep på nett.

For å se hele brevet på engelsk og alle signaturene, trykk her.

For mer informasjon eller for å legge til navn og organisasjon på listen, ta kontakt emily.slifer@wearethorn.org

ECPAT i Europa: Vi må beskytte ukrainske barn fra krigen og dens konsekvenser!

Vi oppfordrer myndigheter i hele Europa til å handle raskt for å sikre at rettighetene til barna som er fanget i konflikten blir opprettholdt og respektert.

Europa – Verden har blitt rystet av de uprovoserte og grunnløse angrepene på Ukraina og dets folk. Krigen har ikke bare ført til tap av liv, inkludert barns liv, men også til å fordrive familier fra hjemmene sine i forsøk på å rømme. Ifølge data fra UNHCR, befinner minst 1,5 millioner mennesker i land som grenser Ukraina. Estimater fra FN og andre flyktningsorganisasjoner plasserer antallet flyktninger på rundt 4-7 millioner. Minst 36 barn er drept, ifølge helsedepartementet i Ukraina.

Alle ECPAT-medlemmene i Europa som har stått sammen om denne uttalelsen, arbeider nasjonalt og internasjonalt for å gjøre slutt på seksuell utnyttelse og menneskehandel av barn. Vi er svært bekymret for farene, inkludert de fysiske skadene, tap av liv, tap av familie, alvorlig emosjonelt stress, tap av skolegang og utdanning, som møter barna i Ukraina eller på flukt. Deres tilgang til mat, vann, husly, medisinsk hjelp og psykososial støtte er alvorlig truet av konflikten.

Konflikten demonstrerer en uforutsett trussel mot alle som blir påvirket, spesielt mot de mest sårbare i samfunnet – barna. I enhver konflikt er barn de som må tåle det meste av den fysiske og emosjonelle skaden. Vi er dypt bekymret over volden som de blir utsatt for. Vi er forferdet over bruddene på deres rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon (CRC). Grunnmuren for internasjonal humanitærrett er å beskytte sivile i væpnet konflikt. FNs barnekonvensjon krever i tillegg at alle stater treffer alle egnede tiltak for å beskytte og ivareta barn som blir påvirket av væpnet konflikt. Deres rettigheter må bli opprettholdt.

Siden starten av denne krigen har våre medlemsorganisasjoner og allierte i Ukraina, Polen, Romania, Ungarn, Moldova og resten av Europa støttet tusenvis av ukrainske barn og familier som flykter fra krigen og søker beskyttelse.

Ifølge rapporter på stedet fra våre medlemmer finnes det flere enslige barn blant flyktningene. I kaoset er det mangel på informasjon om savnede barn i Ukraina og i nabolandene. Savnede barn og barn uten følge er spesielt sårbare for menneskehandel, overgrep eller seksuell utnyttelse. Deres sikkerhet og beskyttelse må være en hovedprioritet!

ECPATs medlemmer som har sluttet seg til denne uttalelsen, oppfordrer alle myndigheter i Europa, Europakommisjonen, sivilsamfunnet og humanitære operasjoner til å handle umiddelbart for å raskt identifisere og plassere enslige barn på flukt i trygge, barnevennlige settinger med tilsyn. De må få full tilgang til barneverns-, helse-, utdanning- og psykososiale tjenester, inkludert umiddelbar utpeking av en verge, og rask re-etablering av kontakt med deres foreldre eller andre omsorgspersoner.

Påminnelse: Ring gratis 116-000 Missing children hotlines eller 116-111 for Alarmtelefonen for barn og unge.

For mediehenvisninger, vennligst kontakt:

 Altin Hazizaj (He/him), ECPAT Albania, member of ECPAT International Board for Eastern Europe,
E-mail: altin.hazizaj@crca.al (Languages: Albanian, English, French and Italian)

Carrie van der Kroon (she/her), ECPAT Netherlands, member of ECPAT International Board for Western Europe,
E-mail: c.vanderkroon@defenceforchildren-ecpat.nl (Languages: Dutch, English and Spanish)

This message is endorsed by the ECPAT International membership in the following countries: 

ARSIS Association for the Social Support of Youth (Greece) 
CRCA / ECPAT Albania
Crisis Center “Care”, Kazakhstan
Defence for Children – ECPAT Netherlands
ECPAT Bulgaria – Neglected Children Society
ECPAT Austria
ECPAT Belgium
ECPAT France
ECPAT Germany
ECPAT Italy
ECPAT Luxembourg
ECPAT Norway
ECPAT Portugal
ECPAT Sweden
ECPAT UK
Empowering Children Foundation, Poland
First Children’s Embassy in the World Megjashi, North Macedonia
Hintalovon Foundation, Hungary
Journalists for Human Rights, North Macedonia
La Strada Moldova
Network of Organizations for Children of Serbia
NGO Istiqbolli Avlod, Uzbekistan
Public Health Foundation of Georgia
Sana Sezim, Kazakhstan
Save the Children Finland
Tartu Child Support Center, Estonia

4 måter du kan forebygge seksuell utnyttelse av barn på nett

I dag kan man lese på NRK at antallet barn som blir utsatt for overgrep og seksuell utnyttelse på nett har doblet seg over de to siste årene. Dette viser tall fra Kripos. Det gjør det klart at seksuell utnyttelse av barn på internett er en av vår tids største samfunnsproblemer. Selv om mange av endringene må skje politisk og i tech-bransjen, er din rolle som foresatt svært viktig for å beskytte barn.

Vi er på god vei til å gjøre en forskjell, men enda mer må skje. Her følger 4 ting du kan gjøre som foresatt:

1. Snakk med andre foreldre

Vi er nødt til å snakke mer om risikoen for at seksuelle overgrep og utnyttelse kan skje på internett. Det er vanskelig å snakke om, men å snakke om de ulike farene, og hvor det kan skje er avgjørende. Da kan andre voksne bli klar over farene, og du får mer informasjon fra dem.

Det finnes workshoper som Barnevakten arrangerer der du kan bli kjent med nettsidene og spillene barn er på. Disse finner du på www.barnevakten.no eller på deres Facebook-sider.

2. Snakk med barna

Å snakke med barn om grenser og mulige farer er viktig. Utforsk gjerne mediebruken deres sammen med dem og bli enige om regler. Da er barna klare over hva som er greit, og hva som er galt på internett.

3. Vær en trygg voksen

Det er viktig at barn har noen å snakke med dersom noe skulle skje. Vær derfor en trygg voksen. Be barna komme til deg hvis de har opplevd noe ubehagelig eller trenger veiledning. Det er viktig at barn vet at de ikke vil bli dømt eller føle skam ved å fortelle om overgrep til voksne. Det er aldri barnets feil!

4. Meld ifra ved mistanke

Har du mistanke eller vet om noen som har utnyttet eller overgriper seg på barn på internett? Meld ifra! Det er bedre å melde ifra en gang for mye, enn en gang for lite. Her finner du forskjellige steder du kan melde ifra.

Har du spørsmål?

Vi i ECPAT Norge jobber mot den seksuelle utnyttelsen av barn. Vi jobber politisk nasjonalt og internasjonalt, samt med prosjekter som treffer barn direkte. Send oss en mail på trygg@ecpatnorge.no så kommer vi tilbake til deg!

Is Norway keeping children safe from sexual abuse online?

Written by our Executive Director, Ann-Kristin Vervik and Senior Adviser, Julie Crutchley. It was originally published on www.weprotect.org.

Sexual abuse and exploitation online is one of the most challenging child protection concerns of our times. Never has it been more important for governments, the private sector  and civil society organisations to work together and share good practices.

In Norway, 2,478 sexual offences against children were reported to the police in 2020, almost 7 reports per day – with many of these cases happening online. This is over twice as many as in 2006. Every month, the National Criminal Investigation Service receives information about approximately 1,500 Norwegian IP addresses that can be linked to child sexual abuse.

That’s what motivated us at ECPAT Norway to carry out an analysis of 223 cases of  child sexual abuse online  in Norwegian courts. This research highlighted  the ever-evolving threats, new developments and magnitude of child online abuse. It showed the good practices in Norwegian law and some of the limitations that currently remain.

What are some good practices?

When looking at how Norway has been dealing with child abuse online so far, we can spot some positive experiences and approaches at various levels. On a more structural level, Norwegian law recognises that online offences can cause as much harm to child victims as the offline ones.

Our legal system is technology-neutral – the same legal principles apply to all technologies. We can also find good practices if we take a closer look at how Norwegian courts interpret phenomena of child abuse. Sexual offences do not refer only to  the ones perpetrated physically by the offender but also to when offenders encourage children to perform sexual actions on themselves.

The courts have a broad interpretation of child sexual abuse material  including texts (online chats), animated imagery (computer-made cartoons) and objects (sex dolls).  Other good practices can be noticed in the way child victims are supported. Psychological support to child victims is central in our national legislation, especially to avoid the risks of secondary victimisation.

There are institutions that support children before, during and after the justice proceedings – the Children’s Houses (Barnahus). The courts in Norway have awarded compensation for child victims. This includes compensation for damage of a non-economic nature, such as psychological suffering, and compensation for (future) loss of income for children.

Room for improvement

While the developments listed above have provided better opportunities for child victims to access justice, limitations remain. There should be equal access to the Children’s Houses for all children under 18 years old and not limited due to geographical location. Child victims abroad should also have access to the Children’s Houses at all stages of the trial, together with the opportunity to receive long-term support. It is then crucial to develop mechanisms to identify child victims – only if identified, child victims can access justice and get out of exploitation and abuse.

The majority of the child victims in the 223 cases were not identified. These are lost children. Identifying child victims should be a priority – especially when dealing with cases with large numbers of victims.

To date, there are only a handful of victims that have been identified in cases of child abuse online, whereas the total number of victims in a small country like Norway is in the millions. Identifying the victims is therefore the first step to ensure child victims access justice, which requires further technological innovation and international cooperation.

What can be done to detect and remove child sexual abuse material?

Child sexual abuse material can remain online for a long time and may continually be reuploaded prolonging the trauma and harm suffered by victims. It is imperative  to put in place mandatory detection, reporting and removal routines. The US centralised reporting system for the online exploitation of children is a good example of this and Europe needs to follow a similar model. Governments, tech companies and civil society organisations all need to work together to remove such material and prevent the images from being reuploaded.

New Norwegian Strategy on Child Sexual Abuse

On 15 August this year, the former Government launched a strategy against Internet-related abuse. The strategy aims to work in a collaborative approach and broad community efforts through public-private partnerships, explicitly mentioning the work of WeProtect Global Alliance. The national budget for 2022 hasn’t earmarked funding for the implementation of the strategy. The new Government has now the opportunity to unlock the potential that this strategy has and help create a world where children are safe online.

We all need to mobilise at all levels – local, regional and global. We all need to  commit to joining the fight to eradicate online child sexual exploitation and abuse. And we all need to translate these commitments into actions. We owe this to all children everywhere.

Norske barn blir utsatt for moderne slaveri – men hvordan?

(Dette er en artikkel som er basert på en lengre, detaljert artikkel skrevet av vår seniorrådgiver Julie Crutchley. Den finner du her og i bunnen av saken).

Mange tenker på moderne slaveri som noe som rammer barn og voksne i utlandet langt borte. Men barn blir utsatt for moderne slaveri i Norge også.  

I dag er svimlende 40 millioner mennesket fanget i slaveri. 71% av disse er kvinner og barn, og de fleste av disse faller under gruve-virksomhet og agrikultur, men moderne slaveri tar ofte en annen form enn det man vanligvis tenker på.

Hvordan skjer det i Norge?

Estimater basert på Medietilsynets tall, viser at 12% av norske barn i alderen 13-18 har sendt nakenbilder. 13% av disse har fått betalt for det. De blir tilbudt penger og gaver som sminke, alkohol og gavekort på videospill i bytte mot seksuelle tjenester. Dette regnes som kommersiell seksuell utnyttelse av barn, som er en av de verste formene for barnearbeid, og faller under moderne slaveri.

Mange barn føler skam over å ha delt bilder av seg selv, og derfor kan vi forvente at det ligger store mørketall bak disse tallene. Derfor bør vi ikke være sikre på at vi har oversikt over hele situasjonen.

Flere nyhetssaker

Dette er ikke et nytt fenomen i Norge, men vi ser en trend der det i økende grad er blitt skapt et marked på sosiale medier. I de siste månedene har vi kunnet lese flere nyhetssaker om barn som deler nakenbilder av seg selv og av andre.

Den 20. desember ble det publisert en sak på Aftenposten om voksne som kjøper bilder av barn på Snapchat. De voksne oppsøker barn, og barn oppsøker dem i håp om å tjene noe ekstra penger. I saken kommer det frem at dette i økende grad er blitt normalisert blant barna og at de deler kontakter som de kan sende bilder til.

Langvarige ettervirkninger

Mange av disse barna ser ikke de langvarige konsekvensene av bildedeling. Bilder som blir delt på internett kan være svært vanskelig å fjerne, og kan deles raskt. Fra tidligere saker har vi sett at barn sliter psykisk og med rus langt inn i livet når de innser konsekvensene. De tør ikke å søke jobber, gå på skole og etablere sunne forhold fordi de er redde for å bli gjenkjent.

Vi er nødt til å handle

Denne utviklingen bidrar til mer seksuelt overgrepsmateriale som deles på internett, og er svært alvorlig. Vi er nødt til å finne gode løsninger for å stoppe denne utviklingen!

Les hele artikkelen her!

Are we underestimating the impact of modern slavery upon children in Norway?

Within Norway it is common to think of modern slavery as something that happens far away to children and adults abroad. However, this is a result of a misunderstanding of what modern slavery is and how it impacts Norwegian children. This opinion piece will explain the everyday impact modern slavery has in Norway.

ECPAT Norway is part of Alliance 8.7, an inclusive global partnership committed to achieving the Sustainable Development Goal 8.7 by 2030.[1]  In January 2021 they launched their campaign for the international year to end child labour. This is part of the goal to end the recruitment and use of child labour by 2025.[2]

Is slavery in existence today?

Modern slavery can take on a different form than our historical ideas of slavery but unfortunately it is very real. The 2018 Norwegian Modern Slavery Report details that modern slavery is an umbrella term that refers to various situations where people are grossly exploited, and not free to leave the situation due to threats, violence, coercion, deception and abuse of power.[3]   Modern slavery is manifested in the form of illegal exploitation for personal and commercial purposes.

To understand the scale of this issue it is important to highlight shocking statistics set out by the international labour organisation (ILO):  40 million people are trapped in slavery today with 25 million locked in forced labour and 15 million in forced marriage. 71% of all victims of modern slavery are women and girls.[4]  

There is widespread recognition of the existence of modern slavery in agriculture or mines abroad.  However, it is important not to overlook the impact of modern slavery through the sexual exploitation affecting both children and adults. The ILO describes how this can involve the forced sexual exploitation of adults and the commercial sexual exploitation of children. Additionally forced marriage can be included within this category.

How can children be involved in modern slavery?

ILO Convention 1999 (No. 182) defines the worst forms of child labour as slavery, debt bondage, prostitution, pornography, forced recruitment of children for use in armed conflict, use of children in drug trafficking and other illicit activities, and all other work harmful or hazardous to the health, safety or morals of girls and boys under 18 years of age.[5]

The convention clarifies that the commercial sexual exploitation of children – through prostitution or pornography – is one of the worst forms of child labour. It has been reported by the ILO that children comprise more than a fifth of all victims of commercial sexual exploitation – more than 1 million victims were under the age of 18.[6] 

When does the commercial exploitation of Norwegian children occur?   

Commercial exploitation occurs when children are exploited and in return may receive gifts or direct monetary payments.  As the ILO explains; ‘commercial sexual exploitation of children is the exploitation by an adult with respect to a child or an adolescent – female or male – under 18 years old; accompanied by a payment in money or in kind to the child or adolescent (male or female) or to one or more third parties.’[7]  Similarly, the Stockholm Declaration adopted at the World Congress against Commercial Sexual Exploitation of Children (1996) defines the commercial sexual exploitation of children as “a form of coercion and violence against children (that) amounts to forced labour and a contemporary form of slavery,”[8] 

Based upon these definitions a large number of children in Norway are subject to one of the worst forms of child labour. Statistics produced by the Norwegian Media Authority’s Children and Media Survey provide an insight into the scale of the issue. In their 2020 report they detailed that 12% of young people between the ages of 13-18 have shared a nude photo and 13% of these children have been paid for it in the form of gifts or money.[9]  This amounts to around 6000 young people in Norway.[10]  These findings are supported by KRIPOS (the Norwegian police) reports noting that in recent years there has been an increase in the number of children who sell sexualised images and / or films of themselves (self-produced abuse material) on the internet.[11]

Recently there have been various stories in Norwegian media detailing where children or young people are groomed and befriended through supposed friends online. They have then been enticed, encouraged or forced into sending indecent images.[12] Aftenposten published a story on the 20th December 2021 detailing a shocking trend in which children as young as 8 and 9 years old are sending nude or indecent images for money.[13]  In this story they explain how the behaviour has become normalised and Norwegian children are encouraging other children to send sexualised images as an ‘easy way’ to make money. A concerning development, reported by KRIPOS, is that the nature of this content has become more extreme. The adults who wish to purchase these explicit images are not content with a nude image but are requiring the children to perform gratuitous and degrading sex acts upon themselves and others in return for payment.

Unfortunately, these estimated numbers may not demonstrate the full extent of the problem. The nature of online images mean children and young people can often feel a significant amount of shame in sending them and are unwilling to talk about it.[14] Furthermore, victims may not identify themselves as victims and they may not understand that they are being exploited.[15]  A young person may be groomed into believing that selling sexual acts and giving money to their ‘boyfriend’ is acceptable in exchange for a relationship. Or that selling images to a ‘sugar daddy’ provides them with a glamourous lifestyle they desire entirely based upon their own decisions.

Does modern slavery impact upon children in Norway long term?

The long-term repercussions of this are significant and children and young people may not fully appreciate how their actions can affect their future. It is very hard to remove images once they are shared online. If a child has sold an image of themselves they may find it extremely difficult to get this image taken down. Reports of images continually being reuploaded are a daily problem. Project Arachnid, run by the Canadian Centre for Child Protection, has demonstrated that images can remain online for over 10 years continually being reuploaded year after year.[16]

Many victims who have shared sexualised images of themselves as children have expressed deep regret when they appreciate the impact of their actions.  This can range from not wanting to leave their house and being ridiculed at school or in future employment when people recognise them.[17] Significantly, many end up fearing that their future is limited as a result.

This is a devastating reality of modern slavery that is impacting upon the daily lives of children in Norway. We have to work together to stop it, to protect children, their futures and ensure prompt removal of images.

[1] TARGET 8.7: Take immediate and effective measures to eradicate forced labour, end modern slavery and human trafficking and secure the prohibition and elimination of the worst forms of child labour, including recruitment and use of child soldiers, and by 2025 end child labour in all its forms.

https://indicators.report/targets/8-7/

[2] https://www.alliance87.org/the-alliance/

[3] EN NORSK MODERNE SLAVERILOV 2018 Kampanje for en moderne slaverilov i Norge - Rafto

[4] Forced labour, modern slavery and human trafficking (Forced labour, modern slavery and human trafficking) (ilo.org)

[5] Convention C182 - Worst Forms of Child Labour Convention, 1999 (No. 182) (ilo.org)

[6] Global Estimates of Modern Slavery: FORCED LABOUR AND FORCED MARRIAGE Pg 39

 wcms_575479.pdf (ilo.org)

[7] Commercial sexual exploitation of children (IPEC) (ilo.org)

[8]Stockholm Declaration and Agenda for Action, Stockholm, 1996, Paragraph 5. Found in the Luxembourg Guidelines https://ecpat.org/luxembourg-guidelines/

See also the 2006 Report of the independent expert for the United Nations study on violence against children also recognizes that the exploitation of children under 18 in prostitution, child pornography and similar activities constitutes violence.

[9] ta-praten-om-deling-av-nakenbilder.pdf (medietilsynet.no)

See also Nakenbildedeling | Barnevakten

[10] https://www.ssb.no/statbank/table/05196/tableViewLayout1/

[11]  Mottakers navn (politiet.no)

[12] https://www.nrk.no/osloogviken/kjoper-overgrepsmateriale-med-vipps-1.15396135

[13] https://www.aftenposten.no/oslo/i/V9od2d/barn-og-unge-sender-overgrepsmateriale-og-faar-betalt-paa-vipps-de-rekr

[14] https://www.nrk.no/osloogviken/kjoper-overgrepsmateriale-med-vipps-1.15396135

[15] Wood, Laura C.N.. (2020). Child modern slavery, trafficking and health: a practical review of factors contributing to children’s vulnerability and the potential impacts of severe exploitation on health. BMJ Paediatrics Open.

[16] https://projectarachnid.ca/en/

[17] https://www.bbc.com/news/uk-57255983

Hvordan kan vi holde barn trygge i tillitssirkelen?

En stor del av den seksuelle utnyttelsen av barn foregår i barns tillitssirkel. Dette er voksne som barn kjenner, stoler på, ser opp til eller er glad i. Men hvordan kan vi forebygge slike overgrep?  

Den 18. november var den europeiske dagen for å stoppe seksuell utnyttelse og overgrep av barn. Årets fokus var «The Circle of Trust», eller tillitssirkelen på norsk. Barn lærer ofte å stole på voksne i deres tillitssirkel, og dette gjør dem mer sårbare mot overgrep og redde for konsekvensene av å si ifra. Det er viktig å forebygge overgrepene slik at barn ikke havner i denne type utnyttelsessituasjoner. Heldigvis finnes det konkrete tiltak som kan igangsettes. Kunnskap og gode rammer for varsling er avgjørende.  

Hva er tillitssirkelen?  

Tillitssirkelen er de som er nærmest barna. De som barna gjerne kjenner godt, stoler på, ser opp til eller er glad i. Slike personer kan være foreldre eller foresatte, andre familiemedlemmer, venner eller klassekamerater. Det kan også være ansatte i barnehagen, lærere, trenere, helsesykepleiere, religiøse ledere eller andre som er nær barnet.  

Hvordan skjer det?  

Ofte vil den voksne bruke relasjonen til barnet til å holde hendelsene hemmelige, eller presse dem. Relasjonen kan også gjøre at barn føler at de er i en umulig situasjon. De kan føle at de vil miste relasjoner til andre familiemedlemmer eller miste plassen i idrettslaget eller i andre fritidsaktiviteter, hvis de forteller om hva som har skjedd.  

Snakk om det 

Å oppleve seksuelle overgrep som barn følger ofrene resten av livet. Når overgrepene skjer i tillitssirkelen, kan det være enda vanskeligere å fortelle om det. Dette gjør at barn lever med vonde hemmeligheter og skam. Derfor er det viktig å snakke om det slik at barn vet hva som er riktig og galt, og hva de bør gjøre dersom de havner i en slik situasjon. 

 Hva kan gjøres for å holde barn trygge i tillitssirkelen deres?  

-        Snakk med barn og andre om overgrep. Det er viktig å snakke med barn på en alderstilpasset måte, som de forstår. Det kan gjøres ved å fortelle dem hva voksne har lov til å gjøre, og hva de ikke har lov til å gjøre. Man bør også snakke med andre voksne om det. Ta det gjerne opp på et foreldremøte, eller et møte i foreningen. Du finner gode ressurser på Snakkemedbarn.no om hvordan du kan snakke med barn om overgrep.  

-        Ha trygge voksne tilgjengelig for barn og sørg for at de er informert om hvor de kan få hjelp. I hver barnehage, skole, idrettsklubb og fritidsaktivitet er det viktig at det finnes en helsesykepleier eller annen ansvarlig og kompetent voksen som barn kan gå til dersom de har opplevd noe, eller er bekymret for noen andre. Barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt kan også kontakte Alarmtelefonen for barn og unge (116 111), hvor barn og unge kan få hjelp hele døgnet.  

-        Gode rutiner for varsling. Det er mange barn som synes det er vanskelig å si ifra, og noen ganger blir ikke varslene tatt alvorlig, eller fører til handling. Ved å ha gode rutiner og retningslinjer for varsling kan man gjøre det lettere for barn å si hva som har skjedd.  

-        Gjennomfør grundige bakgrunnssjekker på personer som jobber med barn. Barn og voksne skal kunne være sikre på at de som jobber med barn har gode intensjoner og opplæring i å holde barn trygge. Gode rutiner for politiattester med kontinuerlig oppdatering er avgjørende. Dette gjelder alle som har kontakt med barn.  

73% tror ikke at barn kan være på nett uten å møte voksne som vil skade dem

I dag, 17. november, lanserer ECPAT funn fra åtte land i hele Europa hvor de har undersøkt offentlighetens holdninger til barns beskyttelse på internett. Den viser blant annet bred støtte for tryggende tiltak for barn på internett.

Nøkkelfunnene fra undersøkelsen er:

• 76 prosent av deltakerne er villige til å gi opp noe av deres personvern på nett for å la automatiserte teknologiske verktøy skanne og finne seksuelt overgrepsmateriale av barn, og andre former for seksuell utnyttelse av barn på nett.

• Nærmere 7 av 10 føler at det ikke er mye, om noe, personvern på internett. De som tror at personvern på internett ikke eksisterer (68%) er mye høyere enn de som tror at det finnes (25%)

• 73% av voksne tror at barn ikke kan gå på internett uten å bli møtt av voksne som vil skade dem. 77% av kvinnene hadde dette synet, og 69% av mennene.

• 68% av deltakerne i de åtte landene støtter planene til EU som vil introdusere ny lovgivning for private selskaper til å spore og finne seksuelt overgrepsmateriale av barn.

• Disse funnene er gjennomgående i alle de 8 landene.

Studien ble gjort på oppdrag fra ECPAT International og medlemsorganisasjonen Defence for Children – ECPAT Nederland, der den kvalitative og kvantitative studien ble gjennomført av YouGov. Studien er basert på et representativt utvalg voksne i befolkningen (18+) i Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Nederland, Polen, Spania og Sverige.

Undersøkelsen viste bred støtte (68%) for bruk av teknologiske virkemidler til å identifisere seksuelt overgrepsmateriale av barn på internett, og at EU skal introdusere lovendringer for å bedre barns sikkerhet.

De fleste av deltakerne i de kvalitative forskningsgruppene visste ikke at «hash detection» og andre anti-grooming verktøy fantes. Da deltakerene lærte dette ble de sinte over at det ikke ble brukt og at de ikke var skrudd på hele tiden. Deltakerne mente dette selvom de ble fortalt at deres data ville bli skannet for å oppnå dette.

Budskapet er klart: folket vil se handling for å beskytte barn på internett. De vil se at automatiserte verktøy brukes, og at selskaper har en lovpålagt plikt til å bruke det.  

Nye retningslinjer til frivillighetsturismen!

Denne uken har The Code kommet med nye retningslinjer som kommer i tillegg til medlemsskapet. Det utelukker blant annet aktører som tilbyr turer til barnehjem som en del av pakken. Dette er fordi:

• Setter barn i fare for seksuell utnyttelse og overgrep

• Det skaper etterspørsel etter barnehjemsbarn

• Normaliserer tilgang til sårbare barn

• Gir barn problemer med å knytte seg til folk og senker utvikling

Les retningslinjene og finn mer informasjon på : http://thecode.org/voluntourism/

Statsbudsjettet 2022 – et krisebudsjett for barns beskyttelse

Denne uka kom Solberg-regjeringens forslag til Statsbudsjettet 2022. Det er svært positivt og på høy tid at det settes inn penger til opprettelsen av samiske barnehus. Samtidig mener vi at den tidligere regjeringens statsbudsjett er utilstrekkelig for å beskytte barn på internett, i hverdagen og i utlandet. ECPAT mener at det reviderte budsjettet derfor er nødt til å øremerke midler for å sørge for at barn har en trygg hverdag digitalt og fysisk. Det må rettes inn penger til effektive tiltak for å forebygge seksuell utnyttelse og overgrep av barn. Det må også sørges for at barneofre i utlandet som blir utsatt for seksuell utnyttelse begått av norske borgere får den beskyttelsen og behandlingen de har rett på.

Barns beskyttelse på internett 

Den 15. August lanserte regjeringen strategien for forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep av barn.I statsbudsjettet savner vi øremerkede midler for implementeringen av denne strategien, som blant annet skal styrke internasjonalt arbeid, samarbeid med privat sektor og frivillige organisasjoner. Mangel på finansiering, i kombinasjon med svak ordlyd i flere av tiltakene, som ‘legge til rette for’ og ‘vurdere’ vil kunne medføre at implementeringen blir svak. 

Midlerfor å holde barn tryggeder de er 

Vi savner også et budsjett for å holde barn trygge der de er. Daglig kan man lese nyhetssaker om voksne i ansvarsposisjoner som har forgrepet seg på barn eller lastet ned og sett på seksuelt overgrepsmateriale av barn. Dette er personer som leger, lærere, politikere, dommere og ledere i idretten og andre fritidsaktiviteter. De misbruker et tillitsforhold og sin posisjon for å utnytte barn seksuelt. Dette er et alvorlig og omfattende problem i Norge i dag. VGs avsløringer av overgrep i idretten viser en alvorlig og systematisk svikt idetnorske samfunnets kompetanse og evne til å forebygge disse alvorlige formene for kriminalitet og brudd på barns rettigheter. 

Alle kommuner bør derfor ha et øremerket budsjett for å holde barn trygge digitalt og fysisk i skoler, barnehager, kulturskoler, idretten og fritidsklubber. 

Beskytte barn i utlandet  

Norsk rettspraksis vi ser også klart at utallige nordmenn seksuelt utnytter barn i utlandet. Dette skjer over internett, men også ved at de reiser til destinasjoner der barn er sårbare. Norge har et ansvar for å beskytte og gi erstatning til disse ofrene. UD bør ha en tydelig satsing på barns beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse. Gjennom internasjonalt utviklingssamarbeid bør Norge arbeide for å forebygge seksuell utnyttelse av barn, styrke barns beskyttelse og bidra til etableringen av barnehus som gir tverrfaglig og barnesensitiv bistand og helhetlige tjenester til ofre i samarbeidsland, samt i destinasjonslandene til norske reisende overgripere. 

I Nasjonalbudsjettet til UD fremgår det at Norge støtter arbeidet mot vold og overgrep mot barn gjennom FNs spesialrepresentant for bekjempelse av vold mot barn.

"Dette er pinlig, ettersom denne støtten opphørte for flere år siden, uten noen forklaring eller begrunnelse"

ECPAT Norges generalsekretær Ann-Kristin Vervik. 

Til den nye regjeringen 

Vi håper at den neste regjeringen vil gjeninnføresamarbeidet og støtten til Spesialrepresentantens kontor, frivillige organisasjoner og andre samarbeidsparter i sitt reviderte budsjett. Vi håper også at komiteene vil se viktigheten av disse tiltakene. Gjennom effektive tiltak og medfølgende ressurser kan vi sikre at barn er frie fra vold, overgrep og seksuell utnyttelse.