Barna glemmes i debatten om OnlyFans

Forfattere: Ann-Kristin Vervik, Generalsekretær ECPAT Norge, Ragnhild L. Torstensen, daglig leder, Lightup Norway, Thea Myhr, redaktør i Lightup-magasinet og teamleder for Lightup Bergen 

OnlyFans sin manglende vilje til å oppdage og fjerne seksuelt innhold bidrar direkte til kommersiell seksuell utnyttelse av barn.

Bruken av OnlyFans har eksplodert gjennom pandemien. Plattformen har over 130 millioner abonnenter og 2 millioner innholdsprodusenter. En majoritet av disse leverer seksuelt innhold til sine abonnenter. OnlyFans tar en andel på 20% av alle betalinger som gjennomføres via plattformen.

De siste ukene har det stormet rundt denne nettbaserte abonnementstjenesten. Like etter BBCs  alvorlige avsløringer om hvordan OnlyFans håndterer ulovlig innhold, som blant annet fremstiller incest og seksuelle overgrep, annonserte OnlyFans i august at de ville nekte sine brukere å poste seksuelt innhold. Avsløringene vitnet om en bekymringsverdig håndtering av overgrepsmateriale som involverer barn. Nettplattformen har en skremmende høy toleranse for materiale som seksualiserer barn. Brukere kan komme unna med flere varsler før det snakk om at en brukerkonto som formidler ulovlig innhold stenges.

I beslutningen om å stanse formidling av seksuelt innhold gjennom sin portal, pekte OnlyFans på det økende presset fra bank- og betalingsleverandører som grunn til at også de nå ønsket å stanse formidling av videoer med seksuelt innhold. Kun få dager senere snudde de igjen tvert om. Fremdeles ville innholdsskapere kunne dele seksuelt innhold. Når det kommer til kommersiell utnyttelse av barn, er dette svært problematisk, ettersom dette er en alvorlig form for kriminalitet og et brudd på barns rettigheter.

I Norge stormer også debatten rundt OnlyFans. Under Debatten på NRK sist uke, stilte representanter som selger seksuelt innhold til debatt mot aktører med kritiske perspektiver. Et av de store temaene i debatten var hvordan OnlyFans- brukere står fritt til å markedsføre seg i sosiale medier brukt av barn, slik som Instagram og TikTok.

Barn har rett på beskyttelse, også på nett

I henhold til FNs barnekonvensjon har barn og unge rett til å være fri fra alle former for seksuell utnyttelse. OnlyFans bidrar til seksuell utnyttelse av barn, både ved at overgripere gis mulighet til å utnytte barn, og fordi de tjener penger på innhold som fremstiller barn seksuelt. I tillegg bidrar markedsføringen til at barn lokkes til å opprette profil og dele egenprodusert seksuelt innhold på plattformen.

Barns tilstedeværelse på OnlyFans er godt dokumentert, blant annet gjennom BBCs avsløringer. I Norge har vi enda ikke kjennskap til omfanget av barn på OnlyFans. Vi vet derimot at hele 1,5% av barn i alderen 13-18 år har fått betalt for å sende nakenbilde-selfier, og Kripos varsler at dette vil øke i omfang. Det er ingen grunn til å tro at problemet ikke har bredt seg til OnlyFans.

Langvarige ettervirkninger

Barn som blir utsatt for seksuell utnyttelse på nett opplever langvarige ettervirkninger. I ECPAT Norges rapport om seksuell utnyttelse og overgrep av barn på internett, fremgår det at mange av ofrene lever med en konstant frykt for at bildene og videoene skal bli oppdaget. Dette påvirker deres mentale helse, men også forhold og muligheter for fremtiden. Angst etter overgrepene og frykt for å bli oppdaget kan følge dem langt inn i voksenlivet. Ettervirkninger som dette er også dokumentert i BBC sine avsløringer.

Co-founder og rådgiver i Lightup har sammen med daglig leder nylig gitt ut en bok som peker på hvordan deling av seksuelt innhold på nett er en irreversibel handling. Når et bilde eller en video først er solgt via OnlyFans, mister man kontroll over hvordan det kan distribueres videre og lastes opp i andre forum. Kulturen som barn i dag vokser opp i, er dessverre med på å forenkle og tilrettelegge for deling av egenprodusert overgrepsmateriale.

Industrien har et ansvar

I fjor avsluttet Visa og Mastercard samarbeidet med Pornhub grunnet store mengder ulovlige videoer på pornonettsiden. Mye tyder på at ballen kan begynne å rulle også for flere av teknologigigantene, OnlyFans inkludert. Plattformer som tjener penger på seksuelt innhold, har et særskilt ansvar for å beskytte barn. Å ha retningslinjer for brukerne er ikke nok, de burde aktivt forebygge og stoppe den seksuelle utnyttelsen av barn som finner sted.

Regulering er en forutsetning for at barn skal være trygge på nett og fri fra seksuell utnyttelse. Norske myndigheter bør vedta spesifikk lovgivning om teknologi-aktørers ansvar. Slik lovgivning bør spesifisere ansvaret til å oppdage og stoppe deling, lagring og distribusjon av overgrepsmateriale, samt å aktivt forebygge grooming, seksuelle overgrep og seksuell utpressing av barn på deres plattformer. Lovgivningen bør også inneholde krav om at teknologi-aktørene i Norge skal rapportere mistenkte tilfeller av seksuell utnyttelse og overgrep av barn på internett til Kripos. 

The Justice Initiative - Restoring justice for victims of abuse in Europe

This is a blog piece written by our senior advisor that visited Switzerland for the symposium.

ECPAT Norway travelled to Switzerland last weekend to support a European Initiative seeking truth and reparations for victims and survivors of child sexual abuse. What was the catalyst that brought together this large group of committed individuals into the wonders and majesty of the medieval city of Bern? In essence we came together to try to correct the limitations experienced by victims and survivors of child sexual abuse and their opportunities to seek redress for the harm suffered. The group included lawyers, child psychologists, academics, historians, pastors and businessmen. This wide range of skill sets, cultures and languages came together for a common cause – placing the rights of victims and survivors front and centre

The participants in the Symposium. Copyright: Simone Padovani

It is in recognition of the many hurdles that victims and survivors face in seeking reparations that the need to collectively bring many European countries together was imperative. National movements – even those which have provided some form of support of recognition for the considerable harm suffered by many children – have failed to provide effective redress. Many speakers highlighted how current procedures have resulted in victims and survivors being forced into difficult and often retraumatising processes to seek redress. Additionally, many individuals accused of these terrible crimes are able to maintain a situation of impunity – often shielded by authorities.   

We had the great privilege of listening to Professor Helen Keller, former Judge of the European Court of Human Rights, explain the potential for a European Initiative from a legal perspective. She examined various options we could use to influence changes to legislation and the process of redress for victims throughout Europe. As a researcher in international law it was a special privilege to be able to share in the reasoning and considerations of this legal expert. In addition, it is reassuring to know that all the options have been carefully analysed and we have chosen the best course of action available to us. Our hope now is that the choice of submitting a motion to the Council of Europe will begin a process of change. For too long even if victims and survivors of abuse have been offered any limited form of justice it falls far short of what they seek. This motion is a step towards designing victim and survivor centric reparations for child sexual abuse. This requires that effective redress must be provided for all. Simply offering money, if that is even offered at all, is not enough. Our motion calls for 4 things: truth, recognition, reparation and prevention. We will continue to work together throughout Europe to ensure that this can be achieved, and we will support all our colleagues who are working to achieve this globally.

It is an honour and a privilege to be involved and I am very thankful to the incredible Guido Fluri foundation, especially Guido and his team in Switzerland for inviting me to be part of this movement.

Guido Fluri with all the signatures on the Justice Initiative. Copyright: Simone Padovani

We would like to use this opportunity to reinforce that we stand in solidarity with the other dedicated partners and NGOs throughout Europe and call for action to ensure all victims and survivors receive prompt and effective reparations. We fully support the motion that will be submitted to the Council of Europe and ask that all the 47 governments in the council enact legislation to support victims and survivors in their quest for reparations.

#TryggeVeierPåNett er lansert!

Nå kan du finne mer informasjon om #TryggeVeierPåNett på www.tryggeveierpånett.no eller i menyen vår! Trygge veier på nett er et prosjekt som består av undervisningsmateriale og en kampanje for å gjøre barn tryggere på nett. Det er viktig at barn begynner å lære om nettsikkerhet i tidlig alder slik at det er noe som kan følge dem gjennom resten av livet.

Hva er en offer-sentrisk tilnærming?

Offer-sentriske prosedyrer har blitt et viktig moteord på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Dette betyr i hovedsak å sette offerets eller den overlevendes behov og prioriteringer først i tiltak fra myndigheter og organisasjoner. I dette innlegget forklarer PhD. Julie Crutchley hva en offer- og overlever-sentrisk tilnærming er, hindringene for å innlemme det, og hvordan det kan innlemmes.

Hva er en offer- og overlever-sentrisk tilnærming?

En offer- og overlever-sentrisk tilnærming betyr å sette ofres og overleveres behov og prioriteringer først i tiltak fra myndigheter og/eller organisasjoner. Fra å være en oversett gruppe, bør ofrene og overlevere av seksuell utnyttelse og menneskehandel nå bli prioritert og ha en tydelig og fremtredende posisjon. Planlegging, utforming og gjennomføring av koordinerte tiltak bør således omfatte en helhetlig strategi rundt interessene til ofre og overlevere. De bør ha innflytelse i alle rettsprosesser, slik at deres interesser ikke blir påtvunget av de ansvarlige.[1] Med en offer- og overlever-sentrisk tilnærming vil individer bli betraktet som subjekter i prosessen og være rettighetshavere med interesser og ønsker som er innflytelsesrike for beslutningstakere.

Den anerkjente norske kriminologen, Nils Christie, anser tredjepartsrollen til ofre i strafferettsprosesser som problematisk. Gjennom rettprosedyrer oppstår det et ‘tyveri’ av konflikter, der prosessen blir tatt eller 'stjålet' fra offeret av andre interessenter.[2] På denne måten har ofrene ingen innflytelse, og deres rolle - hvis de får lov til å delta i det hele tatt - vil være som vitner, ofte bare brukt av påtalemyndigheten til å styrke deres argumenter. En offer-sentrisk tilnærming vil derimot gi ofre innflytelse over prosessen, slik at deres ønsker blir nøye vurdert. Det er ikke bare innenfor strafferettslige prosesser at denne mangelen på innflytelse oppstår - dette skjer i mange former for støtteprogrammer der ofrene og overleveres ønsker ikke blir tilstrekkelig lyttet til, oversett eller ikke fulgt opp.

For å sikre at retningslinjer, rettsprosedyrer og støtteprogrammer er offer-sentriske, krever det at ofrene får muligheten til å bli inkludert i de innledende stadiene, utformingen av hva prosedyrene skal omfatte og arten av støtten/tjenestene som gis. For ofre for menneskehandel bør dette omfatte håndtering av forventninger, slik at ofrene innledningsvis blir informert om hva slags støtte som er tilgjengelig og har et klart bilde av deres juridiske rettigheter.

Offer-sentrisk tiln har blitt et viktig moteord på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Mange nasjonale jurisdiksjoner, særlig i land som er ‘felles lov’-stater (primært i anglo-amerikanske-lovsystemer), har begynt å oppdatere sin praksis for å sikre at ofre har større innflytelse over prosedyrene.[3] Eksemplifisert ved uttalelser om konsekvensene for offeret. På regionalt nivå ses denne økte posisjoneringen av ofre i de nåværende diskusjonene i EU om kompensasjon, slik som i EUs strategi for ofrenes rettigheter (2020-2025).[4] Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen har også blitt feiret som en offer-sentrisk domstol på grunn av rettsmidler i sine dommer som spesielt tar hensyn til ofrenes interesser. Ser vi internasjonalt så har dette skjedd med opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen, som sikrer at rettferdighet for ofre er blitt beskrevet som det sentrale mandatet for retten.[5] I FN ser vi at offerets sentralitet har blitt anerkjent som et fundamentalt prinsipp i et bredt spekter av områder, inkludert barnevern og i programmer designet for å støtte kvinner og jenter som har opplevd seksuelle overgrep under væpnede konflikter.[6] Den globale strategien til ECPAT International har også som hovedprioritet at overlevere sine stemmer blir hørt, for å sikre at de får rettferdighet, og også som et viktig verktøy for å forhindre videre menneskehandel eller utnyttelse.[7]

“Den globale strategien til ECPAT International har også som hovedprioritet at overlevere sine stemmer blir hørt, for å sikre at de får rettferdighet, og også som et viktig verktøy for å forhindre videre menneskehandel eller utnyttelse.”

— ECPAT International

Hvorfor oppnås dette ikke i praksis?

Nåværende offer- og overlever-sentriske tilnærminger prøver å overvinne tidligere begrensninger. Særlig har mangelen på konsultasjon med ofre blitt anerkjent som et problem. Ofre bør forstås som rettighetshavere og ha retten til å bli hørt, men i praksis (selv om de blir lyttet til) har de liten innflytelse på prosessene. En mer sentrisk tilnærming vil gi økt konsultasjon med ofre, og dermed gi dem eierskap og muligheten til å ha en meningsfull stemme.

En av de viktigste utfordringene i å etablere en prosess som virkelig er offer- og overlever-sentrisk er at finnes ikke en kollektiv framgangsmåte som klarer å inkludere alle – med andre ord, så finnes det ingen ‘one-size-fits all’. Erfaringene til ofre og overlevere vil være forskjellige, og formene for støtte må være fleksible og kunne forstå de mange ulike utfordringene ofrene har. Som Nils Christie beskriver det: ‘å være offer ikke en ting, et objektivt fenomen. Det vil ikke være det samme for alle mennesker i situasjoner som eksternt er beskrevet som "de samme". Det har med deltakernes definisjon av situasjonen å gjøre. Noen vil se seier (jeg våget å delta) der andre ser ofre (jeg ble lurt)’.[8]

I vårt arbeid med for å forhindre seksuell utnyttelse og handel med barn har ECPAT Norge identifisert flere spesifikke tiltak der en offer-sentrisk tilnærming ikke lever opp til internasjonale standarder.[9] Vår rapport, som analyserer norsk rettspraksis, viser at dette skjer i en rekke tilfeller: fra manglende identifikasjon (som fjerner potensialet for støtte eller rettferdighet til ofre i saker om seksuelt misbruk av barn) til utilstrekkelig støtte for ofre i utlandet. I tillegg, fremhever det nåværende Global Boys-initiativet fra ECPAT International utfordringene med å oppnå anerkjennelse av ofre, spesielt for eldre gutter som har blitt utsatt for overgrep. Som sådan vil de ikke motta den nødvendige støtten som et ‘ideelt’ offer vil bli gitt.[10]

Hvordan oppnå en offer- og overlever-sentrisk tilnærming i forebygging av menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn?

Ofre og overlevere er rettighetshavere med individuelle stemmer og trenger å ha innflytelse i prosessen. Alle barneofre har rett til barnesensitiv bistand i barnevennlige miljøer. Dette er i tråd med artikkel 12 i FNs Konvensjon for Barnets Rettigheter, og krever at alle fagpersoner er opplært til å forstå og ivareta på offerets/overleveres ønsker. Disse systemene må være fleksible og tilby tiltak som kan møte de ulike interessene til hvert individ.

Et avgjørende punkt i en offer- og overlever-sentrisk tilnærming er å erkjenne at det eksisterer mange faktorer som kan forhindre barn som har blitt seksuelt utnyttet og/eller utsatt for menneskehandel i å uttrykke sine behovderes interesser. I situasjoner der barn har blitt utnyttet seksuelt, kan de være motvillige til å diskutere hva de har opplevd. Derfor er det kritisk at det første kontaktpunktet forstår hvordan man kommuniserer med barnet, da dette vil etablere et tillitsforhold til myndighetene. På den andre siden, hvis samarbeidet som opprettes med myndigheter mangler tillit kan det ødelegge dialogen og føre til at ofre ikke vil dele sine historier. EPCAT Norge anbefaler å følge Barnehus-modellen for å minimere risikoen for sekundær traumatisering.[11] For eksempel bør et avhør gjennomføres én gang og av eksperter som sørger for at det ikke er noen risiko for at barnet blir stilt ledende spørsmål.

Når det gjelder barn som er ofre for menneskehandel har EUs strategi for bekjempelse av menneskehandel (2021-2025) understreket behovet for å identifisere ofre tidlig.[12] Dette er nødvendig for å sikre at ofrene får hjelp, støtte og beskyttelse, samt øke potensialet for en vellykket etterforskning og tiltale av menneskehandlere. De spesifikke utfordringene og sårbarhetene til ofre for menneskehandel krever en omfattende evne til de fagpersonene som er involvert til å kunne forstå, og svare på behovene og interessene til barnet – enten ved at de er med i en straffesak eller gir passende, langsiktig, offer-sentrert terapeutisk støtte. For å sikre at praksis følger offer- og overlever-sentriske metoder, kreves det at ofrene får den støtten de trenger. I praksis bør myndighetene tilnærme seg offeret med verdighet og respekt, og sørge for at alle fagpersoner er opplært og forstår de beste metodene for å takle de spesifikke behovene og omstendighetene som ofre og overlevere fra menneskehandel opplever. Ett tiltak for å styrke stemmen til ofre og overlevere er å ta i betraktning uttalelser om konsekvensene for ofrene og overlevere når det fastsettes passende straffeutmåling og erstatning. Dette er et viktig skritt i å forsikre at ofre og overlevere blir hørt og i større grad fører til at deres ønsker blir fulgt.

Skrevet av Julie Crutchley.

[1] T Lacerda, ‘Victim’: What Is Hidden behind This Word?, International Journal of Transitional Justice, Volume 10, Issue 1, March 2016, Pages 179–188

[2] N Christie, Konflikt som eiendom, The British Journal of Criminology, vol. 17, no. 1, 1977, pp. 1–15.

[3] E Erez, L Rogers, Victim impact statements and sentencing outcomes and processes. The perspectives of legal professionals, The British Journal of Criminology, Volume 39, Issue 2, March 1999, Pages 216–239

[4] COMMUNICATION FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEAN PARLIAMENT, THE COUNCIL, THE EUROPEAN ECONOMIC AND SOCIAL COMMITTEE AND THE COMMITTEE OF THE REGIONS EU Strategy on victims' rights (2020-2025)

COM/2020/258 final

[5] Moffett, Luke. (2014). Justice for Victims before the International Criminal Court.

[6] https://www.endvawnow.org/en/articles/1790-victim-survivor-centred-approach.html

[7] https://www.ecpat.org/

[8] N. Christie, The Ideal Victims, in E. A. Fattah (ed.), From Crime Policy to Victim Policy

[9] Sylwander, K.R., Vervik, A-K. & Greijer, S. (2021). Online child sexual exploitation and abuse: A review of

Norwegian case law. Oslo: ECPAT Norway.

[10]  ECPAT International Global Boys Initiative https://ecpat.exposure.co/boys-thailand/

[11] https://www.barnahus.eu/en/

[12] EU Strategy on Combatting Trafficking in Human Beings (2021-2025)

Trafikksikkerhet på nett – Ny video

Vår samarbeidspartner Protect Children i Finland har nylig lansert en ny video for å promotere trafikksikkerhet på nett prosjektet. Se den nå!

Ny rapport: Seksuell utnyttelse og overgrep av barn på internett

I 2019 startet ECPAT Norge å kartlegge norsk rettspraksis relatert til seksuell utnyttelse og overgrep av barn på nettet. Dette ga et viktig kunnskapsgrunnlag om ofrene og deres sårbarhet, om overgriperne og hvordan de opererer, og ikke minst hvordan norske domstoler håndhever norsk lov på dette området. Rapporten vurderer disse funnene i lys av internasjonale normer og standarder, samt utviklingen av nye relevante lover som fant sted høsten 2020.

Report

Sammendrag på norsk

Trafikksikkerhet på nett – Virtuell lansering

Protect Children og ECPAT Norge ønsker deg hjertelig velkommen til å delta i det virtuelle lanseringsarrangementet til vårt 1,5 års «Trafikksikkerhet på nett» prosjekt!

Bli med og lær mer om hvordan vi kan forbedre barns sikkerhet på nett.

Når: 2.2.2021 kl. 14.00-16.00

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Meld deg på via denne linken https://e.eventos.fi/forms/factornova/5bc93dab-5c1c-11eb-a21a-ee6a04371b85

Program:

14:00 Hanna- Leena Laitinen og Nina Vaaraen-Valkonen, Protect Children: Åpningsord

14:15 Maria Ohisalo, Finlands innenriksminister: Prosjektets ambassadør

14:30 Paula Aalto, Protect Children og Sanna Lukander, FunAcademy: Online trafikksikkerhet demo

14:50 Paneldiskusjon : Hva er trafikksikkerhet på nett? Synspunkt fra partnere.

• Marja-Liisa Keski-Rauska, direktør for utdannings- og kulturavdelingen, Regional State Administrative Agency

• Helinä Turunen, spesialist på informasjonssikkerhet, Finsk transport- og kommunikasjonsbyrå, Nasjonalt cybersikkerhetssenter

• Vilhelmiina Wahlbeck, leder for Corporate Communications and Sustainability & Brand Development for DNA

• Sani Leino, HAVU E-sport

• Representant fra det nasjonale politistyret i Finland (Poliisihallitus)

• Stian Fredrik Skalle, Kommunikasjon- og markedsansvarlig, ECPAT Norge

15:15 Antti Järvinen, Country Director, Finland for Google

15:30 Peter Vesterbacka: Umulig er ingenting.

15.45 Kommentarer og spørsmål

16:00 Takk

Nettbaserte «trafikksikkerhetsregler» for barn.

Internett er en fantastisk kilde for kunnskap og læring for barn. Men internett har også sine mørke sider. Antallet barn som utsettes for overgrep og utnyttelse på nett er økende. Derfor går teknologiselskaper, myndigheter og frivillige organisasjoner sammen for å utvikle «trafikksikkerhetsregler» på nett, slik at barn kan navigere tryggere i sin digitale hverdag.

I løpet av det neste 1,5 året skal ECPAT Norge (End Child Prostitution and Trafficking Norway) samarbeide med den finske organisasjonen Protect Children og en rekke andre partnere om et internasjonalt "Online Road Safety"-prosjekt som skal bistå til å utvikle barns sikkerhetsferdigheter på internett.

- Ulike typer digitale tjenester er en del av livet vårt, ofte allerede fra barndommen. Det er vår jobb å sikre at hvert barn har et trygt miljø å vokse opp i, både fysisk og på internett. Sier Finnlands Innenriksminister, Maria Ohisalo, som er ambassadør for prosjektet.

Trafikksikkerhet har vært en del av hverdagen vår i flere tiår, og kunnskap om dette har blitt lært bort til barn i ung alder. Norske barn har gode ferdigheter i trafikksikkerhet, men digitale sikkerhetsferdigheter er det klart at barna våre trenger å lære mer om.

Yngre og yngre barn bruker enheter som er koblet til internett. Et viktig element i sikker bruk av disse enhetene er at brukerne har tilstrekkelige ferdigheter til å beskytte seg selv. Gjennom dette prosjektet vil vi utvikle nyttige verktøy for lærere, foreldre, så vel som for barn, som skal lære dem om viktige retningslinjer og sikkerhetstiltak i det digitale miljøet.

Prosjektet har mottatt 1,5 års finansiering fra Google.org.

Det er viktig å styrke sikkerheten til både barn og deres foreldre i det digitale miljøet. På grunn av den økte digitaliseringen av samfunnet vårt trenger barn og unge mer informasjon og bedre ferdigheter for å utnytte mulighetene som internett gir. Vi er glade for å kunne fortelle at "Online Road Safety"-prosjektet er utviklet med finansiering fra Google.org, og på grunn av dette vil Norge og norske barn få gode ferdigheter i å navigere i det digitale miljøet, sier Christine Sørensen, politisk sjef for Google Norge.

Google.org er en ideell organisasjon som ble etablert i 2005. De støtter organisasjoner som håndterer samfunns- og miljøspørsmål med bruk av teknologi, samt organisasjoner som fremmer tilgjengelighet av utdanningsmateriale av høy kvalitet. Hvert år gir Google.org tilskudd verdt 200 millioner amerikanske dollar til ideelle organisasjoner og sosiale virksomheter.

Prosjektet, som inkluderer de nordiske landene og Estland, støttes av en stor gruppe organisasjoner og spesialister, som det finske transport- og kommunikasjonsbyrået Traficoms cybersecurity center, Regional State Administrative Agency (AVI), Fun Academy, en internasjonal organisasjon spesialisert på læremateriell og utdanning i tidlig barndom og Havu Gaming, en e-sportsorganisasjon. Våre internasjonale partnere inkluderer Protect Children fra Finland og Vihjeliin fra Estland. Organisasjoner fra Danmark og Sverige vil bli med på prosjektet senere på våren.

I de kommende ukene vil ECPAT Norge kunngjøre mer om prosjektet, inkludert detaljer om lanseringen. ECPAT Norge ønsker alle interesserte i dette prosjektet velkommen. Gjennom samarbeid med et bredt spekter av partnere tar vi sikte på å gjøre konkrete og langvarige endringer for de yngste brukerne av nettet.

Kortselskaper blokkerer PornHub

Visa og MasterCard blokkerer bruk av sine kort på PornHub. Dette kommer etter den internasjonal kampanjen TraffickingHub har satt fokus på at PornHub lenge har hatt overgrepsmateriale tilgjengelig på nett. Visa og MasterCard sender et sterkt signal, og vi håper enda flere selskaper følger etter.

Dette er et viktig skritt i kampen mot nettovergrep!

Bilde: Beth Hope, Unsplashed

Kritikken mot PornHub er dekket av mange norske og internasjonale aviser. Du kan lese mer om saken her:

• Dagbladet: Kronikk signert av ECPAT Norge og 24 andre sivilsamfunn- og interesseorganisasjoner og ungdomspartier “Overgrep lå ute i 6 måneder”

• VG: “Pornhub granskes av Mastercard etter overgrepsanklager”

• VG: “MasterCard og Visa bryter samarbeidet med Pornhub”

• Aftenposten: “Opprop mot Pornhub har nådd Norge. Selskapet avviser alvorlige anklager”

• New York Times: “The Children of Pornhub - Why does Canada allow this company to profit off videos of exploitation and assault?”

• The Guardian: “Pornhub to ban unverified uploads after child abuse content claims”

Vil du hjelpe til? Du kan fortsatt signere underskriftskampanjen tilknyttet Traffickinghub her. Over to millioner har allerede signert kampanjen!

Internasjonal dag for avskaffelse av slaveri

I dag er det «The International Day for the Abolition of Slavery». Barn som tvinges inn i sexindustrien, må være den aller værste formen for tvangsarbeid et barn kan utsettes for.

ECPAT Norge er derfor stolte av å delta i kampen mot moderne slaveri!

Se Utviklingsminister Dag Inge Ulstein sin video i anledning dagen her.