Å velge ord med omhu
I henhold til terminologi for beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse og seksuelle overgrep (Luxemburg retningslinjene), avstår ECPAT Norge fra å bruke enkelte ord og begreper, og ønsker å invitere andre til å gjøre det samme:
Grunnen til at det er viktig å følge disse retningslinjene, og bruke riktige begreper, er for å unngå å stigmatisere ofre for seksuell utnyttelse ytterligere. Retningslinjene med utdypende forklaringer på begreper man kan bruke, samt begreper som må brukes med varsomhet, finner du her.
Unngå disse begrepene
Barnepornografi: Hva mange kjennetegner som barnepornografi, er i realiteten overgrepsmateriale. Det er seksuelle overgrep av barn som er filmet eller avbildet. Norsk politi har sluttet å bruke dette begrepet, og vi håper at media, politikere og andre aktører vil følge dette eksempelet. Pornografi og barn har ingenting med hverandre å gjøre, og det kan føles stigmatiserende for barn å bli fortalt at de er medvirkende i pornografi, når de i virkeligheten er ofre for overgrep og utnytting.
Bruk heller: Seksuelt overgrepsmateriale av barn, overgrepsbilder eller dokumenterte seksuelle overgrep av barn.
Barnesexturisme: Overgripere som reiser for å forgripe seg på barn er ikke bare turister. De kan være migranter, expats, gjestearbeidere og frivillige, samt jobbreisende. Dette begrepet ekskluderer majoriteten av overgripere på reisefot. Det samme gjelder:
· Barnesexturist
Bruk heller: Seksuell utnyttelse av barn i reiseliv og turisme
Barneprostitusjon: I likhet med pornografi, har barn og prostitusjon ingenting med hverandre å gjøre. For mange barn kan tittelen prostituert virke stigmatiserende, og dermed et begrep vi forsøker å unngå. Heller kan man referere til dette som seksuell utnyttelse av barn for prostitusjon. Det samme gjelder:
· Barnesexarbeider
· Barn/ungdom som selger sex
· Frivillig prostitusjon
· Barneprostituert
Bruk heller: Utnyttelse av barn i/for prostitusjon: Dette begrepet understreker elementet «utnytting» av barnet og det faktum at barnet ikke kan bli holdt ansvarlig.
Kunde/klient/john: Barn som utnyttes seksuelt har ingen kunder, men har overgripere som betaler for å forgripe seg på dem. Vi fraråder å bruke ord som kunde eller klient når man beskriver en overgriper, da disse ordene gjør at alvorlighetsgraden av lovbruddet vedkommende har begått ser mindre ut.
Transaksjonssex: Dette er et begrep som skiller seg fra begrepet prostitusjon. Det beskriver et forhold hvor seksuelle handlinger byttes mot goder, penger eller tjenester. Dette er annerledes enn prostitusjon da transaksjonen ofte er implisert, ikke organisert, og del av et forhold mellom to mennesker. Det finnes ingen klar definisjon i internasjonal rett, og vi fraråder å bruke dette begrepet i omtalen av barn, fordi man ved å bruke dette begrepet risikerer å legitimere seksuell utnyttelse av barn.
Barnesexturisme på webkamera: Poenget med begrepet var i utgangspunktet å beskrive når en overgriper sitter i et land og utnytter et barn i et annet land seksuelt over internett, ved bruk av webkamera. Dette begrepet fraråder vi å bruke, da det kan være misledende. For det første er det et begrep som putter forskjellige kategorier av seksuelle overgrep av barn i samme kategori; seksuell utnyttelse av barn på nett, og seksuell utnyttelse av barn i reiseliv og turisme er to ulike kategorier. Det blir forvirrende å blande, selv om en overgriper ofte er ansvarlig for begge forbrytelsene, og et offer kan være offer for begge deler. For det andre putter det et ansvar på turismeindustrien som ikke nødvendig, da overgriper ikke er turist, men nettovergriper. Overgrep av barn på internett er cyberkriminalitet, og et webkamera er en teknologisk oppfinnelse som forenkler overgripers vei til offeret, og det kan når som helst byttes ut av et annet.
Bruk heller: Seksuell utnyttelse av barn gjennom webkamera
Gjøre seg selv til offer: Det er bred enighet om at et barn ikke kan samtykke til utnyttelse av seg selv. Dermed blir bruk av begrepet ”self-victimisation”, altså at en gjør en selv til et offer, feil. Barnet har aldri ansvar for uretten som har blitt begått mot hen.
Retningslinjene med utdypende forklaringer på begreper man kan bruke, samt begreper som må brukes med varsomhet, finner du her.
