Ny lov kan beskytte overgripere
Vi risikerer at EU vedtar en ny e-personvernlov den 21. desember. En lov som blant annet innebærer at det blir forbudt for teknologiselskaper å benytte teknologi for å søke opp og stoppe overgrepsmateriale med barn. Dette er galskap.
Vi trenger snarere det stikk motsatte, et tydelig regelverk som legger opp til at alle gode krefter, inkludert næringslivet og organisasjoner, gjør det vi kan for å stanse overgripere på nett!
Beskytt barn mot digitale overgrep - Signer oppropet i dag!
Bilde: Tingey Injury Law Firm, Unsplash
Hilsen fra H.M. Dronning Silvia
H.M. Dronning Silvia av Sverige har i anledning #WorldChildrensDay sendt ECPAT en melding for å feire 30 år med bekjempelse av seksuell utnyttelse av barn. Du kan lese meldingen i sin helhet her.
Hun oppfordrer også hver enkelt av oss til å stå opp mot dette problemet. Sammen gjør vi verden til et bedre sted for barna våre. Er du med?
H.M. Dronning Silvia av Sverige og ECPAT-grunnlegger Ron O’Grady i 1996. Bilde fra ECPAT International.
Deling av seksualiserte bilder, tatt av barn selv, øker mellom overgripere
Illustrasjonsbilde: Mitchell Hollander @mitchures, Unsplash
I dag er den europeiske dagen for beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse og seksuelle overgrep. ECPAT benytter anledningen til å sette fokus seksualiserte bilder og videoer som blir tatt av barn selv og hva som skjer når dette kommer på avveie og sirkulerer mellom overgripere på nettet. Problemet øker. Mens livet til de fleste er satt på vent på grunn av COVID-19, finner kriminelle nye måter å utnytte situasjonen, inkludert de som søker å seksuelt utnytte barn.
I juni i år rapporterte Europol om betydelig økning i aktiviteten knyttet til overgrepsmateriale med barn, både på det åpne og mørke nettet, under nedstigningen på våren relatert til koronasituasjonen. De antok også at antall bilder som ble tatt frivillig av barn økte ytterligere på grunn av begrenset fysisk kontakt med venner. Bilder og videoer blir ofte delt med flere enn den avsenderen trodde han/hun kunne stole på. Først deles materialet med jevnaldrende, og ofte finner materialet veien til kriminelle som fortsetter å dele dem bredt. Det finnes mange eksempler der overgripere presser barn til å produsere flere bilder og videoer av seg selv, søsken og venner.
Interpol har også registrert en økning i seksuelt innhold som produseres og deles av barna selv.
En nylig Interpol-rapport antydet på samme måte økt deling av seksuelt utnyttelsesmateriell med barn i flere land under COVID-19, spesielt via meldingsapper. Andre land så ikke endringer sammenlignet med situasjonen før pandemien. Rapporten påpeker også en økning av barn som produserer seksualisert innhold selv.
OVERGRIPERE DISKUTERER MULIGHETER I MØRKE NETTFORUM
På det mørke nettet finnes det diskusjonsforum som er spesielt dedikert til seksuell utnyttelse av barn. Her har Europol registrert mange diskusjoner om mulighetene som COVID-19 gir for å få lettere tilgang til å utnytte barn.
HVORFOR DELER BARN SEKSUELT INNHOLD?
For å øke bevisstheten om risikoen som kan oppstå ved at barn produserer seksuelle bilder og videoer av seg selv, er det viktig å prøve å forstå hvorfor barn i utgangspunktet tar slike bilder. Voksne har en tendens til å fokusere på de negative virkningene selvprodusert seksualisert innhold har. Men ofte forstår ikke voksne sammenhengen. Bilder som er tatt frivillig av barn som ikke deles utover pålitelige partnere eller venner, har ikke nødvendigvis negative konsekvenser. I en studie fra 2015 sier flere barn det motsatte; at selvproduserte bilder gir fordeler i deres forhold og/eller økt status og selvtillit. Og i dag er dette et normalt fenomen for mange barn.
Det er viktig å huske på at ikke alt egenprodusert materiale er opprettet frivillig. Barn møter også trusler, utpressing og tvang på nettet. Selvproduserte bilder som deles uten samtykke, er et brudd på barnets rettigheter og en alvorlig forbrytelse.
Selvproduserte bilder som deles uten samtykke, er et brudd på barnets rettigheter.
Forskning har vist at barn bekymrer seg mye selv om bildene aldri blir delt med andre, og hvis de blir det, opplever barna ofte varige traumer. Det er veldig vanskelig å fjerne materiale fra internett når det først er lagt ut. Dette betyr at ofrene kanskje aldri blir kvitt bildene.
SÅ, HVA KAN DU GJØRE SOM VOKSEN?
Du kan hjelpe ved å snakke med barn om seksuell utnyttelse og risiko på nettet.
Snakk med barnet på hennes/hans egne premisser og prøv å forstå deres kontekst. Lytt og prøv å ikke avbryte.
Barn og unge kan ha et annet syn på deling av seksualisert innhold enn oss voksne. Prøv å forstå hvorfor det er sånn, diskuter og avklar risikoen som ligger i denne oppførselen.
Ikke kom med trusler om å ta telefonen eller forby barna å bruke internett. Det har en tendens til at barn velger å ikke snakke åpent om bekymringer og problemer, ettersom de frykter å miste denne viktige forbindelsen til venner og jevnaldrende.
Seksuell utnyttelse er aldri barnets skyld. Den skyldige er overgriperen og barna skal aldri føle seg bekymret for å komme til deg for å få hjelp.
Fortell barna at de alltid kan lukke appen eller nettstedet når som helst, og snakke med en voksen de stoler på dersom om noe skjer.
Rapporter hendelser til Politiet.
Brev til EU-Parlamentet: Ofrene må bli hørt!
Hver eneste dag utsettes barn og unge for overgripere på internett. Å vite at et ydmykende nakenbilde vil bli delt igjen og igjen, er svært traumatiserende for barna som rammes. I kampen mot denne grusomme kriminaliteten må alle krefter bidra, inkludert teknologibransjen.
Spør man ofrene selv, er det krystallklart hva de vil at bransjen skal gjøre; nemlig å fjerne det uønskede materialet.
Et nytt lovforslag i EU kan hindre bransjen i å gjøre dette arbeidet. Det er derfor med bekymring at ECPAT Norge sammen med en rekke barnerettsorganisasjoner globalt, nå har sendt et felles brev til EU for å uttrykke vår bekymring. Skal vi løse dette problemet må både myndigheter, næringslivet og det sivile samfunn samarbeide for barnas beste!
Les brevet og se hvilke organisasjoner som har signert brevet her:
1070+ grunner til å forlenge lagringstid av IP-adresser
ECPAT Norge støtter Kripos sitt ønske om å lagre IP-adresser i 12 måneder. Det er en eksplosiv vekst i digitale overgrep og utnyttelse av barn. Stadig flere barn får tilgang til internett globalt og andelen overgripere ser ut til å øke, også her i Norge.
Ifølge UNICEF er 1/3 av internetts brukere barn. Fra 2018 til 2019 økte antallet barn som brukte nettet med 122 millioner!
Grooming og seksuell utpressing er en del av hverdagen på nettet. En gjerningsmann har som regel flere ofre. I mange saker er det flere hundre barn som rammes av samme overgriper, og noen av overgriperne har tusener og millioner av overgrepsbilder og videoer.
Bilde: Riku Lu, Unsplash
Likevel går mange av disse overgriperne fri fordi at bevisene, i form av IP-adresser som knyttes til konkrete internettbrukere, slettes etter 21 dager. Bare på to og et halvt år har det samlet seg opp 1070 saker der norsk politi har bevis, men ikke kan knytte bevisene mot en konkret gjerningsperson grunnet at IP-adressen er slettet.
Sånn kan vi ikke ha det!
Les mer om saken her.
Lagring av IP-adresser - Viktig tiltak for å beskytte barn på nettet!
På verdensbasis er mer enn 200 000 barn på nettet hver dag, og 800 millioner bruker aktivt sosiale medier. Denne tilstedeværelsen har gjort det lett for norske overgripere å kontakte barn i og utenfor Norge.
En nylig studie fra Interpol og ECPAT International har vist alarmerende trender på nettet: Jo yngre offeret, desto mer alvorlig er overgrepet; 84% av bildene inneholdt eksplisitt seksuell aktivitet; Mer enn 60% av uidentifiserte ofre var prepubertale, inkludert spedbarn og småbarn. ECPATs gjennomgang fra norsk rettspraksis viser at saker om overgrep på nettet også involverer alvorlige former for vold og tortur.
I henhold til internasjonal rett, herunder Lanzarotekonvensjonen for beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse og overgrep, er Norge forpliktet til å treffe de nødvendige lovgivningsmessige og andre tiltak for å sikre en effektiv etterforskning og påtale.
Bilde: Unsplash @altumcode
Når norske myndigheter skal veie hensynet til personvernet mot hensynet til barns beskyttelse er det viktig at vi ikke bagatelliserer disse alvorlige formene for kriminalitet. Barnekonvensjonens prinsipp om barnets beste må veie tyngre enn personvernet.
Det finnes allerede masse personopplysninger som lagres i samfunnet, men med klare retningslinjer og begrensninger for hvem som har tilgang til for eksempel pasientjournaler. Med strenge og tydelige lover som regulerer når politiet kan undersøke IP-adresser kan vi ivareta personvernet, uten at det går utover barnets beste slik den kortvarige lagringen av IP-adresser gjør i dag.
Norske myndigheter bør følge samme linje som våre naboland og utvide lagringstiden opp til 12 måneder.
Mer om saken her: https://www.nrk.no/norge/onsker-a-lagre-ip-adresser-lenger-1.15064894
Nordmann arrestert på Filippinene
Våre kolleger i ECPAT Philippines rapporterer om et fire år gammelt barn og flere kvinner som ble reddet da lokalt politi fikk tips om at en 42 år gammel nordmann og hans 22 år gamle lokale kjæreste produserte overgrepsmateriale for cybersex fra deres hjem i Dumaguete. Under ransakelsen beslagla politiet datautstyr for å strømme overgrep på nettet og en rekke sexleketøy. Nordmannen og kjæresten er arrestert og mistenkt for menneskehandel med pornografi som formål. Våre tanker går til den fire år gamle jenta og de andre ofrene i saken. Dessverre er Filippinene sterkt utsatt for norske overgripere, og denne saken viser hvor viktig det også er med tilstedeværelse av norsk politi i landet.
Ekspertmøte med FNs Spesialrapportør på moderne slaveri
5. mars 2020 inviterte Rafto stiftelsen, King Instituttet og ECPAT Norge til ekspertmøte på moderne slaveri.
Vi var så heldige å få besøk av FNs Spesialrapportør på Moderne Slaveri Ms Urmila Bhoola. Statssekretær Thor Kleppen Sættem fra Justis- og beredskapsdepartementet åpnet ekspertmøtet. Vi hadde deltakere fra en rekke sektorer tilstede: myndigheter, akademia, ideelle organisasjoner, bank- og finans, reiselivsbransjen, og politiet.
”Moderne slaveri” er et paraplybegrep som dekker tvangsarbeid, tvangsekteskap og menneskehandel. En person utsatt for moderne slaveri er en som blir utnyttet, og som blir holdt i en slik situasjon på grunn av trusler, vold, tvang, bedrageri, manipulering og/eller maktmisbruk.
Spesialrapportørens nyeste rapport til FNs menneskerettighetsråd 25. juli 2019, gjennomgår kjennetegn på moderne slaveri, og hvordan endringer i arbeid, demografi, migrasjon og miljø kommer til å forme slaveri de neste årene. I rapporten belyste Ms. Bhoola problemet med at mye anti-slaveriarbeid ikke gir overlevere en stor nok rolle i politikkutvikling og beslutningsprosesser. Ms Urmila Bhoola la også vekt på at ny teknologi fører til nye typer utnyttelse, som for eksempel nettovergrep. Profittbaserte ”barnehjem” og frivillighetsturisme er andre økende problem, siden disse ”barnehjemmene” står i fare for å være en vei inn i slaveri for disse barna.
I en stadig tettere sammenknyttet verden, kan ikke seksuell utnyttelse av barn løses av kun ett land, selskap eller organisasjon alene. Ekspertmøtet understreket viktigheten av å fremme internasjonale normer og standarder angående slaveri og seksuell utnyttelse av barn, samt å anbefale tiltak for å stoppe seksuell utnyttelse av barn gjennom nasjonal lovgivning, herunder utnyttelsesformer som er begått i Norge, på nett, eller utenlands, der disse kriminelle handlingene er begått av norske statsborgere eller gjennom norske selskaper.
Målene for møtet var å:
Diskutere nye utfordringer som øker risikoen for seksuell utnyttelse og slaveri av barn, inkludert utvidet tilgang til internett, mobilteknologi og billige reiser,
Dele og diskutere eksempler på lovgivning og politikk som kan forebygge og stoppe moderne slaveri, inkludert seksuelt slaveri av barn,
Identifisere tiltak for å styrke samarbeidet mellom ulike aktører, med spesielt fokus på næringslivets rolle.
Dagen etter (6. mars) startet Spesialrapportøren, Rafto, King Instituttet og ECPAT Norge dagen med et frokostseminar med Utviklingsminister Dag Inge Ulstein, etterfulgt av et møte med stortingspolitikere.
Vi takker alle partnerne og deltagerne og håper at ekspertmøtet og frokostseminaret inspirerte til økt samarbeid mot et felles mål – å gjøre en slutt på seksuell utnyttelse av barn.
Snakk med barna om nakenbilder og nettvett
11. februar er tiårets første Safer Internet Day, med temaet «sammen for et bedre internett». I mange år har saker med overgrep av barn på nett økt, og med det også ECPATs innsats for å gjøre nettet tryggere for barn. Å forstå nettovergrep mot barn er et viktig første steg for å kunne hjelpe. Hjelpetelefoner verden rundt melder om at mer og mer materiale blir produsert av barn selv, og det er nettopp dette som er fokuset vårt på Safer Internet Day.
Illustrasjonsbilde: Dame som ser på mobiltelefonen sin.
Internettet er en kilde til glede, muligheter, læring og vennskap. Det er en del av hverdagen og det som skjer på nett er ikke isolert fra virkeligheten, men noe som påvirker oss også når vi ikke er på nett. I 2019 advarte ECPAT Sveriges hjelpetelefon om at mer seksuelt eksplisitt materiale ble produsert av barn selv. Barn tar slike bilder av sammensatte grunner, og det har ikke alltid negative konsekvenser.
Tvert imot forteller mange barn at slike bilder har fordeler for forhold de er i og/eller hever selvtillit. Men selv om hensikten ikke er å spre nakenbilder en har tatt selv på nett, er det fare for at det ender opp på sider der overgripere leter etter bilder og materiale. Som foresatte eller andre trygge voksne, er det er par ting du kan gjøre for å forhindre at barn blir seksuelt misbrukt på nett.
Råd for å snakke med barn om nakenbilder og oppførsel på internett:
Snakk med barnet på deres premisser, uten å avbryte
Å dele nakenbilder er en hverdagslig eller vanlig ting for noen barn, prøv å forstå hvorfor det er slik, og sakk om risikoen ved å ta og å dele slike bilder.Å true med å ta vekk telefonen eller fjerne tilgangen til internett er ikke løsningen.
Snakk heller om risikoen på nett og hvordan de kan beskytte seg selv.Det finnes ingen typisk overgriper, og det er ingen helt trygge sonerOvergripere kan ta kontakt med barn på sosiale medier eller meldingsapper, men også over e-post, på datingnettsider, eller spill med en chattefunksjon. Et barn kan bli truet av noen de kjenner, eller noen de har møtt på nett. Forklar dette til barnet.
Ikke døm barnet – Det er aldri barnets feil!Det er viktig å ikke legge skyld på barnet eller dømme hvis barnets bilder blir det på nett. Forhold deg rolig og støttende.
Varsle
Dersom du mistenker at det er begått et lovbrudd, burde du melde det til politiet. En del nettsider og sosiale medier har også en varslingsknapp der du kan rapportere om upassende eller ulovlig innhold.
I dag markerer vi Safer Internet Day, men ECPAT jobber for å gjøre internett tryggere og bedre for barn hver dag. For å gjøre det trenger vi din støtte.
Facebooks krypteringsplaner går utover barns sikkerhet
Vi er bekymret for at Facebook ikke har gjort nødvendige tiltak for å beskytte og ivareta barns sikkerhet på sine plattformer. Kryptering av meldinger uten sikkerhetstiltak for å gripe inn i overgrep gjør Facebook til en potensielt utrygg plattform for barn.
Vi har, sammen med 128 andre organisasjoner som jobber for barns rettigheter, skrevet et brev til Facebook med noen anbefalinger.
Bilde: Alex Haney, Unsplash