Facebooks krypteringsplaner går utover barns sikkerhet
Vi er bekymret for at Facebook ikke har gjort nødvendige tiltak for å beskytte og ivareta barns sikkerhet på sine plattformer. Kryptering av meldinger uten sikkerhetstiltak for å gripe inn i overgrep gjør Facebook til en potensielt utrygg plattform for barn.
Vi har, sammen med 128 andre organisasjoner som jobber for barns rettigheter, skrevet et brev til Facebook med noen anbefalinger.
Bilde: Alex Haney, Unsplash
FN tar grep for å støtte land i å beskytte barn
FNs komité for barnets rettigheter har lenge vært bekymret for den manglende implementeringen av tilleggsprotokollen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi (OPSC). OPSC har eksistert i snart 20 år, og er dermed ikke tilpasset dagens utfordringer for barn og unge.
Nå har komiteen lansert nye retningslinjer om hvordan medlemsstater effektivt kan beskytte barn mot seksuell utnyttelse.
Retningslinjene, som ble utviklet av en ekspert arbeidsgruppe ledet av ECPAT International, tar for seg de nyere trender og problemer relatert til salg og seksuell utnyttelse av barn, for eksempel: seksuelt eksplisitte bilder / videoer produsert av barn selv, barns rett til informasjon, trygge og fortrolige rapporteringsmekanismer for barn, og behovet for mer kjønnssensitive programmer for ofre - spesielt for gutter.
Retningslinjene trekker også frem den sentrale rollen til næringslivet, herunder bank- og finansinstitusjoners rolle i å stoppe betalinger, internettleverandørers blokkering av ulovlige nettsteder, samt reiselivets arbeid for å forhindre at tjenestene og infrastrukturen deres blir misbrukt av reisende overgripere.
For å utfylle retningslinjene med mer detaljert informasjon og konkrete eksempler på hvordan man implementerer visse bestemmelsene, utviklet ekspertgruppen også en forklarende rapport.
Denne artikkelen var opprinnelig publisert et annet sted på nettsiden, men er nå flyttet til ECPAT-nytt og derfor tilbakedatert.
Norge eksaminert i FN
Universell periodisk gjennomgang (UPR) er en unik prosess som foretar en gjennomgang av menneskerettighetssituasjonen i alle FNs medlemsstater. I regi av Menneskerettighetsrådet gir prosessen enhver stat muligheten til å erklære hvilke tiltak de har tatt for å oppfylle sine forpliktelser og forbedre menneskerettighetssituasjonen i eget land.
UPR er utformet for å sikre likebehandling av alle land. Det ultimate målet er å forbedre menneskerettighetssituasjonen verden over og adressere menneskerettighetsbrudd uansett hvor de forekommer.
I rapporten til FNs Menneskerettighetsråd fremhevet ECPAT Norge at risikoen for at barn ble utsatt for seksuell utnyttelse, har økt ved bruk av Internett og mobilteknologi. ECPAT Norge noterte en økning i rapporterte tilfeller av seksuelle overgrep mot barn, særlig i tilfeller av voldtekt mot barn i alderen 14 og yngre. Antall tilfeller av seksuell utpressing på nettet og grooming har også økt. Mørketallene er fortsatt store og bare et lite fåtall av sakene blir påtalt og ført til retten.
UNISONE TILBAKEMELDINGER
Svært mange land, inkludert Botswana, Chile, Colombia, Costa Rica, Croatia, Kroatia, Kypros, Danmark, Egypt, Estonia, Finland, Georgia, Tyskland, Ghana, Hellas, Island, Iran, Irland, Nederland, New Zealand, Nigeria, Filippinene, Moldova, Romania, Seychellene, Spania, Sverige, Sveits, Bhutan, Uganda, Storbritannia, USA, Zambia, Korea, Argentina, Armenia og Australia tok opp viktigheten av å styrke bekjempelsen av temaer som kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner, seksuelle overgrep, menneskehandel og utnyttelse av barn online og offline.
DEFINISJON AV VOLDTEKT MÅ ENDRES I STRAFFELOVEN
Anbefalingene til Norge i forhold til denne tematikken fokuserte spesielt på å revidere definisjonen av voldtekt i straffeloven, slik at mangelen på fritt samtykke er i sentrum av definisjonen i straffelovens § 291, slik som FNs komite for avskaffelse av diskriminering av kvinner, menneskerettighetskomite og Barnekomite allerede har anbefalt. Videre ble opplæring og styrking av kapasiteten til politiet, påtalemyndigheten, domstolene og advokater for å bedre etterforske og adressere kjønnsbasert vold, overgrep og utnyttelse fremhevet av flere delegasjoner.
Thailand, Brazil, Korea, Palestina og Chile fremhevet viktigheten av FNs retningslinjer for business og menneskerettigheter, hvilket bør innebære overvåking av norsk næringsliv både i Norge og i utlandet.
ECPAT MENER
For å beskytte barn i næringslivsvirksomhet anbefaler ECPAT at Norge iverksetter tiltak for å forhindre seksuell utnyttelse av barn. Alle flyselskaper og hoteller som har kontrakter med medlemmer av Regjeringen, Stortinget, Utenriksdepartementet, Norad og andre myndigheter bør ha undertegnet «The Code of Conduct» mot seksuell utnytting av barn i reiseliv og turisme.
Myndigheter som plasserer nordmenn i utlandet (inkludert ansatte ved ambassader og konsulater) bør sørge for opplæring, inkludert e-læringskurs til ansatte og vedta retningslinjer og prosedyrer for å forebygge og treffe nødvendige tiltak i tilfeller hvor det er mistanke om utnyttelse og overgrep begått av en norsk reisende/turist eller en ansatt. Likeledes bør selskapers bevissthet ansvar styrkes, herunder forpliktelser for arbeidsgivere til å innhente politiattester og innføre retningslinjer for arbeidstakere som skal jobbe utenlands.
IS tilfluktssted i Irak avslørte forferdelige tilfeller av seksuelt misbruk av barn
Et dystert bilde av seksuelt utnyttede av barn er dokumentert i områder som er okkupert av tilbaketrekkende IS-styrker i Irak, viser en ny ECPAT-rapport. År med konflikt og ustabilitet har utsatt barn for seksuell utnyttelse. Mange barn har vært så desperate at de ikke hadde noe annet valg enn å bytte sex for å overleve.
De siste årene har vold begått av IS fordrevet mer enn 3,3 millioner mennesker i Irak. I tillegg har den pågående konflikten i nabolandet Syria tvunget 250.000 flyktninger over grensen. Mange barn forblir i flyktningleire og sliter med å overleve den usikre økonomiske situasjonen.
LEIRLEDELSEN FANT BARN SOM VAR SEKSUELT UTNYTTET I BYTTE FOR MAT
Rapporten viser at barn som bor i leire for flyktninger eller internt fordrevne, har økt risiko for seksuell utnyttelse. Prostitusjonsringer er avdekket. Noen ganger er de drevet av leirmyndighetene selv. I slike tilfeller tvang de kvinner og barn til å tilby seksuelle tjenester i bytte for mat og andre forsyninger.
GUTTER I ALLE ALDRE BLIR SEKSUELT UTNYTTET
Gutter ble presset til å gi seksuelle tjenester for å motta full lønn.
I Irak er gutter sårbare for seksuell utnyttelse, da deres bevegelser i det offentlige rom er mindre begrenset enn jenters. Gutter så unge som syv år ble lokket inn i en situasjon av seksuell utnyttelse av eldre gutter og menn med løfter om godteri, mat eller penger.
Det er også bevis på at eldre gutter står overfor et enormt press for å forsørge sine familier. Mangel på arbeidsplasser tvinger dem til å jobbe under utnyttelsesmessige forhold blant annet ved å sørge for at arbeidsgiverne får seksuelle tjenester, for at guttene skal motta full lønn.
UTNYTTET MENS DE RØMTE FRA MISBRUK, TVANGSEKTESKAP OG ÆRESDRAP
Selv i områder i landet som ikke var under okkupasjon, kan ikke irakiske barn regne med å få tilgang til hjelp. Rapporten bemerker at seksuell utnyttelse av barn gjennom prostitusjon er utbredt i landet. Jenter som unnslipper vold, misbruk, tvangsekteskap og æresdrap, blir mål for menneskehandlere som tar barna med til bordeller under falske løfter om å gi beskyttelse.
For andre barn blir seksuelle tjenester det eneste middelet de har tilgjengelig for å unnslippe vold og misbruk. Uten andre muligheter for levebrød, er det ofte den eneste håndteringsmekanismen de har.
IS-SYSTEMET FOR SEKSUELT UTNYTTENDE BARN
I tidligere okkuperte områder hadde IS etablert systemer for systematisk menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn. Jenter fra ikke-muslimske og etniske minoritetsgrupper var spesielle mål og dermed utsatt for en ekstrem seksuell vold gjennom rekruttering til IS-styrker eller gjennom seksuelt slaveri.
JENTER BLE SOLGT I IS SLAVEMARKEDER
ECPAT har dokumentet at jenter som ble bortført av IS ble solgt i spesielt etablerte slavemarkeder og tvangsgiftet med krigere. Mange jenter opplevde dette flere ganger.
Les hele rapporten: «Iraq - ECPAT International Country overview report 2019” her.
I Irak er gutter sårbare for seksuell utnyttelse, da deres bevegelser i det offentlige rom er mindre begrenset enn jenters. Gutter så unge som syv år ble lokket inn i en situasjon av seksuell utnyttelse av eldre gutter og menn med løfter om godteri, mat eller penger.
Det er også bevis på at eldre gutter står overfor et enormt press for å forsørge sine familier. Mangel på arbeidsplasser tvinger dem til å jobbe under utnyttelsesmessige forhold blant annet ved å sørge for at arbeidsgiverne får seksuelle tjenester, for at guttene skal motta full lønn.
UTNYTTET MENS DE RØMTE FRA MISBRUK, TVANGSEKTESKAP OG ÆRESDRAP
Selv i områder i landet som ikke var under okkupasjon, kan ikke irakiske barn regne med å få tilgang til hjelp. Rapporten bemerker at seksuell utnyttelse av barn gjennom prostitusjon er utbredt i landet. Jenter som unnslipper vold, misbruk, tvangsekteskap og æresdrap, blir mål for menneskehandlere som tar barna med til bordeller under falske løfter om å gi beskyttelse.
For andre barn blir seksuelle tjenester det eneste middelet de har tilgjengelig for å unnslippe vold og misbruk. Uten andre muligheter for levebrød, er det ofte den eneste håndteringsmekanismen de har.
IS-SYSTEMET FOR SEKSUELT UTNYTTENDE BARN
I tidligere okkuperte områder hadde IS etablert systemer for systematisk menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn. Jenter fra ikke-muslimske og etniske minoritetsgrupper var spesielle mål og dermed utsatt for en ekstrem seksuell vold gjennom rekruttering til IS-styrker eller gjennom seksuelt slaveri.
JENTER BLE SOLGT I IS SLAVEMARKEDER
ECPAT har dokumentet at jenter som ble bortført av IS ble solgt i spesielt etablerte slavemarkeder og tvangsgiftet med krigere. Mange jenter opplevde dette flere ganger.
Les hele rapporten: «Iraq - ECPAT International Country overview report 2019” her.
Oral statement by ECPAT International
Dette innlegget ble holdt i FNs Menneskerettighetsråd, i den interaktive dialogen med FNs Spesialrepresentant på vold mot barn, Marta Santos Pais som ble holdt 7. mars 2017.
Les hennes årlige rapport om vold mot barn, som inneholdt informasjon om ECPATs globale studie på seksuell utnytting av barn i reiseliv og turisme, her. Rapporten hadde rundt 67 bidragsytere, inkludert flere FN aktører.
Oral statement by ECPAT International
RESPONDING TO THE ANNUAL REPORT OF THE UN SPECIAL REPRESENTATIVE OF THE SECRETARY-GENERAL ON VIOLENCE AGAINST CHILDREN, PROTECTING ALL CHILDREN FROM SEXUAL EXPLOITATION IN TRAVEL AND TOURISM
Mr. President,
We wish to congratulate the Special Representative for the very informative report and for her relentless effort for the ending of Violence against children.
The last 20 years have witnessed unprecedented expansion of global travel, with international tourist arrivals growing from 527 million to 1.1 billion; and even the most remote parts of our planet are now visited.
Released in May 2016 and a product of over two years collaborative efforts among over 60 organizations, a global study report on the sexual exploitation of children in travel and tourism (SECTT) has provided the largest bank of information ever gathered on Sexual Exploitation of Children in Travel and Tourism
The Study illustrates that tourism can provide great economic opportunities to countries, but also presents foreseeable risks to children, if adequate protection measures are not in place.
The Study further challenges the traditional understanding of SECTT by uncovering key findings, such as the fact that no country is immune and that impunity for offenders continues to prevail due to overall inadequate response to this crime. Also, opportunities for offenders have multiplied; there is no typical offender or victim profile; and in many parts of the world, social norms and attitudes play a key role in fuelling social tolerance for the crime.
In making a call to collective action for Awareness-raising; Prevention; Protection; En of impunity and Care and Recovery for victims, the Study entrust the global community with an important roadmap to facilitate the engagement of stakeholders, at all levels, for the purpose of ending the terrible crime of SECTT.
The Global Study on SECTT is a reminder that the clock is ticking, we only have 13 years left to achieve the Sustainable Development Goals and its specific target 16.2 which states: «End abuse, exploitation, trafficking and all forms of violence and torture against children.» ECPAT International urges States to secure the means for implementation of the SDGs and its target 16.2, and hence provide for robust protection systems that address all forms of sexual exploitation of children, including the context of travel and tourism.
Oral Statement by ECPAT International – 7 March 2017 – Agenda Item 3 – UN Special Representative on violence against children
Barn selges også her
Bilde: Nicolas J Leclercq @nicolasjleclercq (Unsplash)
Vi liker ikke å tenke på det. Skyver tanken bort, vil slippe å forholde oss tiltanken om at barn misbrukes og at noen tjener penger på det. Det er mørkt og stygt. Det skjer vel ikke her, i min by eller til og med i mitt nabolag? Våkn opp. Det er nettopp det det gjør.
Trafficking, eller handel med barn for seksuelle formål, blir med jevne mellomrom slått opp i tabloidene som en sensasjonsnyhet. Dette bildet inneholder ofte en mystisk, unnvikende kidnapper, én som har spanet på det aktuelle barnet i lengre tid. Så kommer dagen hvor barnet lokkes og bortføres i en kassebil. Mannen og barnet forsvinner ut av byen, eller kanskje landet. Etterpå blir det stille. Det er få som spør hva som skjer med ofrene når medias søkelys flyttes.
Organiserte nettverk
Handel med barn for seksuelle formål eksisterer ene og alene fordi det finnes en etterspørsel. Uten denne etterspørselen vil ikke handelen med barn kunne foregå. Det som skiller barnesexhandel fra seksuelle overgrep mot barn, er den kommersielle faktoren. Det finnes en tredje part, en som tjener penger på å formidle barnet til overgriper. Handel med barn for seksuelle formål er ofte organisert gjennom større nettverk for å kunne imøtekomme kjøperens ulike preferanser.
Kidnapperen i kassebil
Det stereotypiske bildet av kidnapperen i kassebil stemmer derfor ofte dårlig overens med virkeligheten. Faktisk blir mange barn og unge tvunget inn i sexhandel gjennom bekjente som legger til rette for steder der overgrep kan skje. Norge er et av flere land hvor det er tydeligere regler etablert knyttet til salg av barn for seksuelle formål. For å forsøke å unngå loven, skjer derfor utnytting av barn ved for eksempel å stille leiligheter eller hotellrom til disposisjon. Internetts tilgjengelighet i Norge gjør det til et høyrisikoland for overgripere, i følge ECPATs landsrapport om Norge i 2014. Med et tastetrykk kan en overgriper komme i kontakt med barn og unge, samt dele bilder og live streaming med likesinnede hvor som helst i verden.
«Bakmennene» er ikke nødvendigvis halliker i tradisjonell forstand. Det kan også være fedre som deler datteren med kamerater, hotellverten som snur hodet bort mot betaling eller familievennen som tilbyr seg å være barnevakt. Det skjer også her.
Hva sier norsk lov?
I følge norsk lov finnes det to former for menneskehandel: handel for seksuelle formål og menneskehandel der arbeid og tjenester skal utføres, ofte gjennom trusler og vold. Alle barn er sårbare i en slik situasjon. Maktbalansen vil være skjev all den tid det er en voksen som utfører seksuelle handlinger mot et barn. Menneskehandel er forbudt i henhold til straffelovens § 257 og kan straffes med inntil seks års fengsel.
«Hun sa det var greit»
Når vi snakker om barn, er kunnskapen om at alle under 18 år regnes som barn essensiell. Det finnes heller ingen lover som sier hvor mye eller lite makt eller tvang som skal til, eller om den fornærmede «sa det var greit». Ei heller at barnet løy på alderen. Det er kjøpers ansvar, ene og alene. Ethvert barn som er involvert i forhold der seksuelle tjenester byttes mot noe av verdi, er per definisjon offer for sexhandel. Enten det er penger som tilbys, klær eller en splitter ny iPhone. Dessverre er forekomsten av kommersiell seksuell utnytting av barn, inkludert menneskehandel, alvorlig underrapportert. Fordi forbrytelsene ofte er skjulte, er det svært vanskelig å beregne omfanget, stanse overgrepene eller å stille overgriperne til ansvar.
Ikke barneprostituerte - ofre
Et annet viktig moment er at ikke alle barn forstår at det de er med på er galt, eller at det er noe de trenger å reddes fra. De tjener penger, og har en «jobb». Det blir normaliteten. Men viktig er det å påpeke at alle utsatte barn er ofre, og ikke barneprostituerte. De aller fleste barna utsatt for kommersiell seksuell utnytting har dessuten en forhistorie med seksuelt misbruk og omsorgssvikt. Kanskje helt fra begynnelsen av livet. Dette er barn og unge som ofte er ute av stand til å ta vare på seg selv, og som ser på overgrepene som en plikt. Kanskje blir de også fortalt at dette er det eneste de overhodet kan. Gutter er like ofte som jenter ofre. Faktisk opp til 50 %, i følge ECPAT USA Om tallene er tilsvarende i Norge vet vi ennå ikke, men det er ingen tvil om at i handel med barn for seksuelle formål er både gutter og jenter ofre.
Hva skjer etterpå?
Kommersiell seksuell utnytting av barn er lønnsom business og skjer i det skjulte. Det innebærer for de involverte at de kan fortsette sitt virke uten å være spesielt redde for å bli oppdaget. Men for barna derimot, får utnyttingen store følger. I tillegg til det fysiske misbruket, kommer den psykiske belastningen: skam, sorg, angst og selvmordstanker. Å ty til alkohol eller narkotika kan være en måte å takle smerten på. Det kreves et sterkt støtteapparat for å komme seg videre. ECPAT jobber nettopp for at barn utsatt for kommersiell seksuell utnytting skal få de verktøyene de trenger for å komme seg videre, enten det er utdannelsen, selvtilliten eller evnen til å kunne stole på gode voksenskikkelser.
Voksne vil ikke alltid barn vel. Noen leter etter muligheter til å misbruke barn og tjene på det. Det skjer her. I min by, og i mitt nabolag. Hele tiden. Vi liker ikke å tenke på det. Det er bekmørkt. Nettopp derfor må det fram i lyset.
ECPAT vil all seksuell utnytting av barn til livs. Vi vil være barnas stemme.
Prisen av en stjålet barndom
Selv om Skam fortsatt har sommerferie, skal vi snakke litt om Skam?
Nei. Vi skal ikke det, for tenåringsproblematikk blir for kleint når man er Mann (50), selv om mye av det serien tar opp sikkert er både lurt og viktig. Men vi kan godt snakke om skam. Denne uken har media fortalt om nordmenn som bestiller overgrep på nett. Det er rekordmange saker til etterforskning av norsk politi i år. Media elsker å kalle dette barnepornografi, men ECPAT sier at det ikke er noe som heter barneporno. Det er dokumenterte overgrep av barn.
Amy-saken
Har du hørt om amerikanske Amy i The Amy and Vicky-act? Hun er ikke et av disse Hollywood-barna, alltid parat med en sukkersøt punchline etterfulgt av generisk latter vi ofte ser på TV, allikevel blir hun stadig funnet på dataskjermer over hele verden. Noen ganger avbildet i ulike positurer på bestilling fra fans. Undernadig. Naken.
Full av skam.
Offeret, en nå voksen kvinne navngitt «Amy» i sakspapirene, ble systematisk voldtatt av en onkel over flere år. Han var nøysom med å dokumentere misbruket. Onkelen fikk 12 års fengsel da forholdet ble oppdaget. Året han ble dømt fikk Amy påvist depresjon og posttraumatisk stress. Hun fikk en psykolog hun etterhvert ba om å få slippe å gå til. Amy ville videre.
Som ved de fleste kriser fikk livet lov å fortsette. Amy gikk på skolen. Amy hang med venner. Kanskje hun fikk regulering? Gledet hun seg til skoleball og volleyballturneringer? Vi vet ikke. Det er ikke offentlighetens sak. Amy fikk ihvertfall hjelp. Hun var trygg.
Valutaen er barn
Overgrepshistorien burde endt her, men det gjør den ikke. Amy var fylt 17 år da politiet kontaktet familien hennes åtte år senere. De opplyste om en lov som sa at enhver visning av bilder eller opptak av overgrep mot barn var et nytt overgrep, og den fornærmede skulle kompenseres for dette. Loven hadde aldri tidligere blitt tatt i bruk. I kriminalsaker med spredning av dokumenterte overgrep av barn er ofrene ofte umulige å identifisere. Internett er grenseløst slik. Barneovergrepsbilder som spres er for det meste er deler av systematiserte og organiserte ringer der man bytter bilder. Valutaen er barn som misbrukes.
En razzia hadde resultert i funn av flere bilder av Amy, som allerede hadde ansiktet sitt i politiets database. Kunne Amy og hennes foresatte komme ned på stasjonen?
Overgrepsbilder er et offentlig anliggende
Det er ikke et offentlig anliggende om hvorvidt Amy fikk tannregulering, men bildene av nakne 9 år gamle Amy ble offentlige med en gang de ble lastet opp på internett. De var offentlige fordi de ble delt videre. Så lenge det er mennesker som deler bilder av barn som blir misbrukt er det alltid et offentlig anliggende.
I tiden fremover ble Amys postkasse fylt opp av små og større sjekker i voldsoffererstatning. Summen advokaten hennes mente hun faktisk hadde krav på var så stor at amerikansk høyesterett ikke tillot henne å kreve den. Man kaller den økonomiske oppreisningen en kompensasjon, men hvor mange plaster kan man sette på et sår som aldri får gro? For mange ofre blir det hele symbolsk, skaden fortsetter å skje uten at de har mulighet til å få det under kontroll. Usikkerheten som kommer av å ikke vite hvem som har sett bildene kan uansett ikke måles i penger. Hver gang et bilde eller en film deles er det et nytt overgrep. Mennesker de selv aldri har møtt, har sett barna ydmykede og tråkket på. Voldtatt. Banket opp.
Situasjonen i Norge
Rekkevidden av dagens informasjonskanaler er uendelig. Da et bilde hvor det tydelig fremkom hvilke deltagere som ville stå igjen i Paradise Hotel-finalen ble delt på Facebook, tok det få minutter før «alle» visste hvem som hadde vunnet. Vedkommende som hadde delt bildet var raskt ute med å be om unnskyldning og å slette bildet, men det var for sent. Det ble delt videre så mange ganger samme ettermiddag at da avisene omtalte saken var det allerede gammelt nytt. Paradise Hotel-bilder og seksualiserte bilder av mindreårige er ikke det samme. Det er allikevel et tankekors at «Pærra-bildet» skapte mer debatt den påfølgende uken enn bildene av de utallige ofrene som allerede ligger ufrivillige på verdensveven ofte gjør på et helt år.
Det er vanskelig å si hvordan Amy-saken hadde forløpt seg i Norge, for heller ikke vi har identifisert norske ofre, selv om vi vet at det skjer. I juni la regjeringsoppnevnte voldskadeutvalg frem forslag om ny voldskadelov, hvor man blant annet ønsker å rydde opp i reglene for når man kan få erstatning for skade skjedd i utlandet.
Overgrep skjer også her
Kontoret for voldsoffererstatning kjenner til nå én sak hvor deling av bilder sto sentralt. Søker ble utsatt for krenkelser ved at hennes far hadde spredt nakenbilder av henne på internett. Søker ble tilkjent kroner 40 000 i oppreisning, i tråd med tingrettens dom i saken.
Selv om Skam snart begynner igjen er serien ferdig snakka for meg. Men skam, dét kan vi ikke snakke for mye om. Det er en beinhard realitet for verdens Amyer at selv om overgriperne blir satt bak lås og slå er det de som til slutt sitter med den lengste straffen. De må lære å leve med frykten for å bli gjenkjent, enten det gjelder at fremmede søker dem opp på Facebook, i bildesøk på Google eller at mennesker de kjenner kommer over bildene. Blottstilt. Mangelen på livserfaring alene gjør oppmerksomheten ufortjent. Barn skal ikke føle skam.
Seksuelle overgrep av barn er ikke forbeholdt utlandet. Det er gjerne de samme overgriperne som utnytter barn i Norge som utnytter barn på reise. Norske domfelte kan enkelt dra til høyrisikoland hvor overgrep mot barn sjeldent får konsekvenser for den skyldige. Selv i landsbyer med lite utarbeidet infrastruktur kan man koble seg opp til internett og ta i mot bestillingsoppdrag.
Vi i ECPAT etterlyser regelverk for begrenset reisetillatelse for overgrepsdømte. I tråd med økt globalisering haster dette mer enn noen gang. Hjelp oss bekjempe dokumenterte seksuelle overgrep mot barn på www.ecpatnorge.no/bidra.
Vil du vite mer om Amy-saken, les New York Times-artikkelen The price of a stolen childhood, av Emily Bazelon.
Årets Lykkebobler går til ECPAT
– Problemet blir ikke løst ved at vi gremmer oss og sier «orker ikke høre om dette», sier Dora og Bjørg Thorhallsdottir. Under årets foredragsturné av Lykkebobler oppmuntrer søstrene publikum å melde seg inn i ECPAT Norge.
Lykkebobler er et slags inspirasjons-foredrags-show om hvordan rett og slett få det bedre i livet. Vi mener selvsagt ikke at vi har svaret på det for alle, men vil gjerne dele redskaper vi selv har hatt stor glede av når vi har ligget nede for telling, eller når livet virker grått og kjipt.
I forbindelse med hver turné (vi er nå i gang med vår fjerde!), så velger vi alltid noe vi ønsker å støtte og som vi oppmuntrer publikum til å gjøre også bidra til.
I år har vi valgt ECPAT. Av den enkle grunn: det er så viktig. Det er så langt på overtid å ta tak og det er så alt for mange som ikke orker å ta tak i dette, derfor har vi så skremmende, vedvarende statistikk. Problemet blir ikke løst ved at vi gremmer oss og sier «orker ikke høre om dette».
På turnéen vår kommer vi til å be alle, rett før pausen, ta opp telefonene sine og bli medlemmer der og da. Vi håper vi får mange, mange flere til å støtte det vi anser som kanskje den viktigste saken av alle, den vi helst ikke vil vite om: kommersiell seksuell utnytting av barn.
Vi gleder oss til å knytte til oss en haug med nye medlemmer!
Klem fra Dora og Bjørg
ECPAT-BOBLER: Under søstrene Dora og Bjørg Thorhallsdottirs årlige foredragsturné oppmuntrer de til bidrag til en veldedig sak. I 2016 går pengene til ECPAT Norge.
Om søstrene:
Bjørg Thorhallsdottir: Kunstner, gründer og skaperen av Hjertefred. Har skrevet flere bøker, er en av landets mestselgende kvinnelige kunstnere, og har stort sett ca hundre prosjekter på gang. En sønn på 13.
Dora Thorhallsdottir: Relasjonsterapeut og gründer av Relasjonssenteret. I tillegg til å være standupkomiker (nylig avsluttet den kritikerroste forestillingen «Det var ikke sånn det skulle bli» og kommer med nytt show, «Familiegreier», premiere 26.januar 2017 på Latter i Oslo). To barn på 10 og 8.
Les mer og få billettinformasjon om Lykkebobler på Facebook.
Ønsker du bli støttemedlem i ECPAT Norge? Finn ut mer her.
Hva koster et barn ingen savner?
Flyktningregnskapet 2016 talte 65 millioner flyktninger i verden da det ble lagt frem denne uken. 65 millioner liv og skjebner er et altfor stort tall til at det går an å fordøye. La oss derfor bryte ned tallene så de blir litt mer håndgripelige.
Halvparten av verdens flyktninger er barn. I 2015 kom over 1 million flyktninger til Europa.
Det er gått et halvt år siden EUROPOL konservativt anslo at 10 000 flyktningbarn var meldt savnet i Europa. Noen av disse barna har reist fra landet de først ble registrert i, og bor hos familiemedlemmer eller venner i andre land. Kanskje vet de ikke selv at de er etterlyst. Andre kan ha havnet i hendene på menneskesmuglere. Disse barna blir ofte solgt videre som tiggere og prostituerte. De kan ha blitt dopet ned og kidnappet, eller fortalt at de skylder penger, for barn på flukt har ofte de største regningene å betale. Man skulle tro det er vanskelig å prissette internettilgang til den som ønsker ringe hjem og si at han eller hun overlevde en båttur. Alt har sin pris og som mindreårig får man lett dyrekjøpte erfaringer på at det finnes ingen gratis lunsj i Europa, ei heller husly, klær eller kanskje rent vann for den som ikke kan betale.
Den Danske Bank har regnet ut at det koster 1, 32 millioner å oppdra et barn i Norge. Fordelt over 18 år er det en relativt hyggelig timepris for et familieliv vil man kanskje si.
Timeprisen for et stjålet barn er et noe dyrere alternativ, men man trenger ikke beholde det livet ut. Ansattavgift, feriepenger, skadeforsikring og kjøregodtgjørelse er ofte pakket inn i prisen for de minste av verdens yrkesaktive. Skjønt, det er jo ingen jobb å få livet sitt ødelagt. Som regel havner pengene dessuten i lommene på bakmenn. Det er dyrt med kost og losji.
Når vi først snakker om penger så lurer du kanskje på hva prisen på et barn ligger for nå for tiden? En amerikansk analyseorganisasjon anslår at et barn fra Romania koster 3000-6000 USD. En kambodjansk jomfru, 500-800 USD. En mosambikisk jente, 2 USD. Under slavetiden i USA kostet en voksen slave omtrent 45 000 USD omregnet til dagens valuta. Barn var noe rimeligere, for som vi har snakket om er det kostbart å la barn vokse opp. Dagens slavehandlere har løst dette problemet ved at barna betaler for seg selv. Ikke la deg skremme av prisene forresten. Det er alltid rom for pruting, for det er ikke lovbestemt prisregulering i menneskehandel.
Vi kommer sannsynligvis aldri til å få svar på hvor de 10 000 flyktningbarna er blitt av. Vi vet at det neppe finnes 10 000 fettere, bestemødre og tanter som har tatt seg av dem. Ikke alle nye venner er dessuten gode venner. Mye tyder på at disse barna aldri blir funnet. Menneskehandlere flytter ofrene ofte. De skal ikke rekke å bygge nettverk eller kjenne seg igjen. Disse barna er savnet, men de er ikke usynlige. Du har kanskje sett noen uten at du visste om det.
Mett? Ikke snu deg bort. Ecpat jobber mot menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn. Det skal ikke lønne seg å finne de etterlyste barna ingen savner.
Her er en liste over kjennetegn ved hotelltrafficking:
- Flere ulike personer blir sett komme inn og ut med jevne mellomrom fra samme rom
- Rommene betales i kontanter for én dag av gangen
- Én person passer på ID-papirer og penger for hele reisefølget
- Usammenhengende historier fra flere personer i samme reisefølge
Meld fra til Kripos Hotline ved mistanke om menneskehandel.
For mer informasjon om hvordan du kan bidra i kampen mot kommersiell seksuell utnyttelse av barn, besøk Ecpat Norges nettsider www.ecpatnorge.no.
Ferietid er ikke fritid for alle barn
Flere barn er i fare for seksuell utnyttelse en noen gang tidligere, særlig i reise- og turistindustrien, forteller den ferske ECPAT-rapporten Offenders on the Move: Global Study on Sexual Exploitation of Children in Travel and Tourism 2016. Over to år har ECPAT-prosjektet forsket på seksuell utnyttelse av barn i forbindelse med reiseliv og turisternæring. Det er det første verdensomspennende studiet ikke initiert av FN og har blitt et samarbeid med en rekke aktører. Rapporten avdekket at særlig veksten av internasjonal turisme til nye reisemål, i tillegg til bredere tilgang på teknologiske løsninger har økt trusselen for seksuell utnyttelse av barn i hvert eneste land i hele verden. Nye utfordringer krever nye måter å tenke på. Kunnskapen, analysen og forslag fra ulike bidragsytere i rapporten har gitt oss uvurderlig informasjon om hva vi bør gjøre videre i kampen mot seksuell utnyttelse av barn innen reiseliv og turisternæring.
UNICEF anslår at så mange som 2 millioner barn utsettes for kommersiell seksuell utnyttelse årlig. Men, dette er kun et anslag, for selv om industrien er eldgammel, er det først de siste to tiårene man har begynt å systematisk etterforske organiserte overgrep mot mindreårige. Bransjen er dessuten skyggefull. Med nettbetaling og muligheten for bruk av intetsigende epost-adresser gjør den moderne tidsalder det lettere for overgriperne å holde seg skjult enn noen gang før. Tidligere har Nord-Amerika og Europa vært kjent som utfartssteder for overgripere til fattigere land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Tendensen er dessverre i ferd med å snu og problemet er ikke lenger blitt en fjern sannhet, med oppblomstring av destinasjonsteder innenfor kontinentenes egne grenser, eksempelvis Øst-Europa og flere steder i USA. En annen bekymringsverdig utvikling er den voksende trenden frivillighetsturisme. Mange reiser nok med gode hensikter om å bidra til en bedre verden, men dessverre tilbyr flere steder deltagelse uten krav om kvalitetssikring om at det virkelig er egnede personer som kommer. Slik blir mange barn lette bytter hvor tillitspersonen de blir tildelt, ofte lærere eller barnehjemsarbeidere, i realiteten er pedofile overgripere. Ville du satt en person til å passe dine barn uten å sjekke bakgrunnen deres?
Få vil si at overgrep mot barn i land som Filippinene eller i Ghana er greit, men det oppleves kanskje for langt borte til at man kan gjøre noe med. Selv om vi er på vei inn i ferietid og problematikken ofte forbindes med fjerntliggende reisemål er det viktig å huske på at overgrep mot barn ikke er geografisk betinget. Den enorme utbredelsen av såkalt barneporno, spredning av dokumenterte overgrep av mindreårige, er betydelig større enn vi liker vite. Sannsynligheten er urovekkende stor for at det ligger lagret på en harddisk nær deg. Det finnes ikke ett typisk offer. Det finnes ikke en typisk overgriper. Prisen for å ødelegge et barn er lav sammenlignet med prisen det koster å reparere de overlevende.
De siste månedene har ECPAT Norge jobbet for å komme seg på fote som organisasjon. Vi har samlet en gjeng frivillige som jobber med sponsoravtaler, økonomisk oversikt og kommunikasjon. En voksende gruppe støttespillere betyr at vi kan gjøre mer av det vi vil gjøre, nemlig spre informasjon om kommersiell seksuell utnyttelse av barn og legge press på de rette instanser. Vi trenger gode etterforskere, et godt og omstendig lovverk og et nettverk av gode hjelpere som tar barns rettigheter på alvor.
Vi trenger din hjelp på ferden videre. Følg oss gjerne på Facebook, Instagram og Twitter. Støtt oss i kampen for å sikre at barn skal få lov til å være barn.