Ord uten handling fra Støre-regjeringen

Regjeringen innser alvoret i situasjonsbeskrivelsen i statsbudsjettet, men samtidig utelates øremerket finansiering for å bekjempe seksuell utnyttelse av barn. – Det er skuffende, sier generalsekretær Ann-Kristin Vervik.

Ingen klar satsing

Seksuell utnyttelse av barn på nett er en av vår generasjons største samfunnsproblem. I fjor ble det innrapportert over 85 millioner bilder og videoer som viser seksuelle overgrep av barn. Problemet er svært alvorlig og komplekst, og trenger unike tiltak for å adresseres på riktig måte.

Slik som budsjettet ser ut nå, ser vi ingen klar satsing på tross av at regjeringen anerkjenner de alvorlige konsekvensene denne kriminaliteten har for samfunnet og for ofrene.

 

Noe positivt 

Vi er glade for at regjeringen sikrer finansiering til forskning på vold og overgrep. Når det gjelder internettrelatert utnyttelse og overgrep, bør ikke forskningen begrenses til akademia, men inkludere erfaringer fra politi og andre eksperter. Dette er et fagfelt i konstant utvikling hvor det mest oppdaterte kunnskapen ligger hos internasjonale og nasjonale ledende aktører som aktivt jobber med fagfeltet.

 

“Det er viktig at vi til enhver tid har oppdatert informasjon om hvor og hvordan disse alvorlige formene for brudd på barns rettigheter foregår,”

- Ann-Kristin Vervik, Generalsekretær.

 

Det er også positivt at regjeringen vil utrede om det skal innføres en plikt til å avdekke, rapportere og fjerne overgrepsmateriale, og innhold som har «grooming» av barn til formål. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger og arbeidet som ECPAT og flere ledende aktører jobber for å fremme i ny EU-lovgivning. Samtidig er tiden for å vurdere og utrede knapp.  

 

Ingen ressurser, ingen trepartssamarbeid

I fjor ble «Strategi mot internettrelaterte overgrep 2021-2025» lagt frem, en strategi som det ble lagt ned betydelige ressurser for å utvikle. Som vi forstår det nå, skal denne strategien ikke iverksettes. Dermed følger det heller ikke øremerkede ressurser eller stabil finansiering til sivilsamfunnsorganisasjoner.

 

Vi ser heller ikke noen åpning for at sivilsamfunnet skal kunne ta del i dette viktige arbeidet. Budsjettforslaget nevner kun samarbeid mellom private selskaper og myndigheter i arbeidet mot internettrelaterte overgrep. Dette er skuffende ettersom det trosser alle internasjonale anbefalinger, og våre gjentakende ønsker om å delta.

 

Håper på endring

Vi håper på endring. Det er klart at regjeringen begynner å innse alvoret. Nå er neste steg handling.

- Vi håper at forhandlingene i kjølvannet av det fremlagte budsjettforslaget kan fremskynde tydelige prioriteringer som tar internasjonale menneskerettighetsforpliktelser overfor barn på alvor, avslutter Vervik.

Forrige
Forrige

Verdensdagen for forebygging av og helbredelse fra seksuell utnyttelse, misbruk og vold mot barn

Neste
Neste

Barns digitale sikkerhet er viktigere enn noen gang