Norske barn blir utsatt for moderne slaveri – men hvordan?

(Dette er en artikkel som er basert på en lengre, detaljert artikkel skrevet av vår seniorrådgiver Julie Crutchley. Den finner du her og i bunnen av saken).

Mange tenker på moderne slaveri som noe som rammer barn og voksne i utlandet langt borte. Men barn blir utsatt for moderne slaveri i Norge også.  

I dag er svimlende 40 millioner mennesket fanget i slaveri. 71% av disse er kvinner og barn, og de fleste av disse faller under gruve-virksomhet og agrikultur, men moderne slaveri tar ofte en annen form enn det man vanligvis tenker på.

Hvordan skjer det i Norge?

Estimater basert på Medietilsynets tall, viser at 12% av norske barn i alderen 13-18 har sendt nakenbilder. 13% av disse har fått betalt for det. De blir tilbudt penger og gaver som sminke, alkohol og gavekort på videospill i bytte mot seksuelle tjenester. Dette regnes som kommersiell seksuell utnyttelse av barn, som er en av de verste formene for barnearbeid, og faller under moderne slaveri.

Mange barn føler skam over å ha delt bilder av seg selv, og derfor kan vi forvente at det ligger store mørketall bak disse tallene. Derfor bør vi ikke være sikre på at vi har oversikt over hele situasjonen.

Flere nyhetssaker

Dette er ikke et nytt fenomen i Norge, men vi ser en trend der det i økende grad er blitt skapt et marked på sosiale medier. I de siste månedene har vi kunnet lese flere nyhetssaker om barn som deler nakenbilder av seg selv og av andre.

Den 20. desember ble det publisert en sak på Aftenposten om voksne som kjøper bilder av barn på Snapchat. De voksne oppsøker barn, og barn oppsøker dem i håp om å tjene noe ekstra penger. I saken kommer det frem at dette i økende grad er blitt normalisert blant barna og at de deler kontakter som de kan sende bilder til.

Langvarige ettervirkninger

Mange av disse barna ser ikke de langvarige konsekvensene av bildedeling. Bilder som blir delt på internett kan være svært vanskelig å fjerne, og kan deles raskt. Fra tidligere saker har vi sett at barn sliter psykisk og med rus langt inn i livet når de innser konsekvensene. De tør ikke å søke jobber, gå på skole og etablere sunne forhold fordi de er redde for å bli gjenkjent.

Vi er nødt til å handle

Denne utviklingen bidrar til mer seksuelt overgrepsmateriale som deles på internett, og er svært alvorlig. Vi er nødt til å finne gode løsninger for å stoppe denne utviklingen!

Les hele artikkelen her!

Are we underestimating the impact of modern slavery upon children in Norway?

Within Norway it is common to think of modern slavery as something that happens far away to children and adults abroad. However, this is a result of a misunderstanding of what modern slavery is and how it impacts Norwegian children. This opinion piece will explain the everyday impact modern slavery has in Norway.

ECPAT Norway is part of Alliance 8.7, an inclusive global partnership committed to achieving the Sustainable Development Goal 8.7 by 2030.[1]  In January 2021 they launched their campaign for the international year to end child labour. This is part of the goal to end the recruitment and use of child labour by 2025.[2]

Is slavery in existence today?

Modern slavery can take on a different form than our historical ideas of slavery but unfortunately it is very real. The 2018 Norwegian Modern Slavery Report details that modern slavery is an umbrella term that refers to various situations where people are grossly exploited, and not free to leave the situation due to threats, violence, coercion, deception and abuse of power.[3]   Modern slavery is manifested in the form of illegal exploitation for personal and commercial purposes.

To understand the scale of this issue it is important to highlight shocking statistics set out by the international labour organisation (ILO):  40 million people are trapped in slavery today with 25 million locked in forced labour and 15 million in forced marriage. 71% of all victims of modern slavery are women and girls.[4]  

There is widespread recognition of the existence of modern slavery in agriculture or mines abroad.  However, it is important not to overlook the impact of modern slavery through the sexual exploitation affecting both children and adults. The ILO describes how this can involve the forced sexual exploitation of adults and the commercial sexual exploitation of children. Additionally forced marriage can be included within this category.

How can children be involved in modern slavery?

ILO Convention 1999 (No. 182) defines the worst forms of child labour as slavery, debt bondage, prostitution, pornography, forced recruitment of children for use in armed conflict, use of children in drug trafficking and other illicit activities, and all other work harmful or hazardous to the health, safety or morals of girls and boys under 18 years of age.[5]

The convention clarifies that the commercial sexual exploitation of children – through prostitution or pornography – is one of the worst forms of child labour. It has been reported by the ILO that children comprise more than a fifth of all victims of commercial sexual exploitation – more than 1 million victims were under the age of 18.[6] 

When does the commercial exploitation of Norwegian children occur?   

Commercial exploitation occurs when children are exploited and in return may receive gifts or direct monetary payments.  As the ILO explains; ‘commercial sexual exploitation of children is the exploitation by an adult with respect to a child or an adolescent – female or male – under 18 years old; accompanied by a payment in money or in kind to the child or adolescent (male or female) or to one or more third parties.’[7]  Similarly, the Stockholm Declaration adopted at the World Congress against Commercial Sexual Exploitation of Children (1996) defines the commercial sexual exploitation of children as “a form of coercion and violence against children (that) amounts to forced labour and a contemporary form of slavery,”[8] 

Based upon these definitions a large number of children in Norway are subject to one of the worst forms of child labour. Statistics produced by the Norwegian Media Authority’s Children and Media Survey provide an insight into the scale of the issue. In their 2020 report they detailed that 12% of young people between the ages of 13-18 have shared a nude photo and 13% of these children have been paid for it in the form of gifts or money.[9]  This amounts to around 6000 young people in Norway.[10]  These findings are supported by KRIPOS (the Norwegian police) reports noting that in recent years there has been an increase in the number of children who sell sexualised images and / or films of themselves (self-produced abuse material) on the internet.[11]

Recently there have been various stories in Norwegian media detailing where children or young people are groomed and befriended through supposed friends online. They have then been enticed, encouraged or forced into sending indecent images.[12] Aftenposten published a story on the 20th December 2021 detailing a shocking trend in which children as young as 8 and 9 years old are sending nude or indecent images for money.[13]  In this story they explain how the behaviour has become normalised and Norwegian children are encouraging other children to send sexualised images as an ‘easy way’ to make money. A concerning development, reported by KRIPOS, is that the nature of this content has become more extreme. The adults who wish to purchase these explicit images are not content with a nude image but are requiring the children to perform gratuitous and degrading sex acts upon themselves and others in return for payment.

Unfortunately, these estimated numbers may not demonstrate the full extent of the problem. The nature of online images mean children and young people can often feel a significant amount of shame in sending them and are unwilling to talk about it.[14] Furthermore, victims may not identify themselves as victims and they may not understand that they are being exploited.[15]  A young person may be groomed into believing that selling sexual acts and giving money to their ‘boyfriend’ is acceptable in exchange for a relationship. Or that selling images to a ‘sugar daddy’ provides them with a glamourous lifestyle they desire entirely based upon their own decisions.

Does modern slavery impact upon children in Norway long term?

The long-term repercussions of this are significant and children and young people may not fully appreciate how their actions can affect their future. It is very hard to remove images once they are shared online. If a child has sold an image of themselves they may find it extremely difficult to get this image taken down. Reports of images continually being reuploaded are a daily problem. Project Arachnid, run by the Canadian Centre for Child Protection, has demonstrated that images can remain online for over 10 years continually being reuploaded year after year.[16]

Many victims who have shared sexualised images of themselves as children have expressed deep regret when they appreciate the impact of their actions.  This can range from not wanting to leave their house and being ridiculed at school or in future employment when people recognise them.[17] Significantly, many end up fearing that their future is limited as a result.

This is a devastating reality of modern slavery that is impacting upon the daily lives of children in Norway. We have to work together to stop it, to protect children, their futures and ensure prompt removal of images.

[1] TARGET 8.7: Take immediate and effective measures to eradicate forced labour, end modern slavery and human trafficking and secure the prohibition and elimination of the worst forms of child labour, including recruitment and use of child soldiers, and by 2025 end child labour in all its forms.

https://indicators.report/targets/8-7/

[2] https://www.alliance87.org/the-alliance/

[3] EN NORSK MODERNE SLAVERILOV 2018 Kampanje for en moderne slaverilov i Norge - Rafto

[4] Forced labour, modern slavery and human trafficking (Forced labour, modern slavery and human trafficking) (ilo.org)

[5] Convention C182 - Worst Forms of Child Labour Convention, 1999 (No. 182) (ilo.org)

[6] Global Estimates of Modern Slavery: FORCED LABOUR AND FORCED MARRIAGE Pg 39

 wcms_575479.pdf (ilo.org)

[7] Commercial sexual exploitation of children (IPEC) (ilo.org)

[8]Stockholm Declaration and Agenda for Action, Stockholm, 1996, Paragraph 5. Found in the Luxembourg Guidelines https://ecpat.org/luxembourg-guidelines/

See also the 2006 Report of the independent expert for the United Nations study on violence against children also recognizes that the exploitation of children under 18 in prostitution, child pornography and similar activities constitutes violence.

[9] ta-praten-om-deling-av-nakenbilder.pdf (medietilsynet.no)

See also Nakenbildedeling | Barnevakten

[10] https://www.ssb.no/statbank/table/05196/tableViewLayout1/

[11]  Mottakers navn (politiet.no)

[12] https://www.nrk.no/osloogviken/kjoper-overgrepsmateriale-med-vipps-1.15396135

[13] https://www.aftenposten.no/oslo/i/V9od2d/barn-og-unge-sender-overgrepsmateriale-og-faar-betalt-paa-vipps-de-rekr

[14] https://www.nrk.no/osloogviken/kjoper-overgrepsmateriale-med-vipps-1.15396135

[15] Wood, Laura C.N.. (2020). Child modern slavery, trafficking and health: a practical review of factors contributing to children’s vulnerability and the potential impacts of severe exploitation on health. BMJ Paediatrics Open.

[16] https://projectarachnid.ca/en/

[17] https://www.bbc.com/news/uk-57255983

Hvordan kan vi holde barn trygge i tillitssirkelen?

En stor del av den seksuelle utnyttelsen av barn foregår i barns tillitssirkel. Dette er voksne som barn kjenner, stoler på, ser opp til eller er glad i. Men hvordan kan vi forebygge slike overgrep?  

Den 18. november var den europeiske dagen for å stoppe seksuell utnyttelse og overgrep av barn. Årets fokus var «The Circle of Trust», eller tillitssirkelen på norsk. Barn lærer ofte å stole på voksne i deres tillitssirkel, og dette gjør dem mer sårbare mot overgrep og redde for konsekvensene av å si ifra. Det er viktig å forebygge overgrepene slik at barn ikke havner i denne type utnyttelsessituasjoner. Heldigvis finnes det konkrete tiltak som kan igangsettes. Kunnskap og gode rammer for varsling er avgjørende.  

Hva er tillitssirkelen?  

Tillitssirkelen er de som er nærmest barna. De som barna gjerne kjenner godt, stoler på, ser opp til eller er glad i. Slike personer kan være foreldre eller foresatte, andre familiemedlemmer, venner eller klassekamerater. Det kan også være ansatte i barnehagen, lærere, trenere, helsesykepleiere, religiøse ledere eller andre som er nær barnet.  

Hvordan skjer det?  

Ofte vil den voksne bruke relasjonen til barnet til å holde hendelsene hemmelige, eller presse dem. Relasjonen kan også gjøre at barn føler at de er i en umulig situasjon. De kan føle at de vil miste relasjoner til andre familiemedlemmer eller miste plassen i idrettslaget eller i andre fritidsaktiviteter, hvis de forteller om hva som har skjedd.  

Snakk om det 

Å oppleve seksuelle overgrep som barn følger ofrene resten av livet. Når overgrepene skjer i tillitssirkelen, kan det være enda vanskeligere å fortelle om det. Dette gjør at barn lever med vonde hemmeligheter og skam. Derfor er det viktig å snakke om det slik at barn vet hva som er riktig og galt, og hva de bør gjøre dersom de havner i en slik situasjon. 

 Hva kan gjøres for å holde barn trygge i tillitssirkelen deres?  

-        Snakk med barn og andre om overgrep. Det er viktig å snakke med barn på en alderstilpasset måte, som de forstår. Det kan gjøres ved å fortelle dem hva voksne har lov til å gjøre, og hva de ikke har lov til å gjøre. Man bør også snakke med andre voksne om det. Ta det gjerne opp på et foreldremøte, eller et møte i foreningen. Du finner gode ressurser på Snakkemedbarn.no om hvordan du kan snakke med barn om overgrep.  

-        Ha trygge voksne tilgjengelig for barn og sørg for at de er informert om hvor de kan få hjelp. I hver barnehage, skole, idrettsklubb og fritidsaktivitet er det viktig at det finnes en helsesykepleier eller annen ansvarlig og kompetent voksen som barn kan gå til dersom de har opplevd noe, eller er bekymret for noen andre. Barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt kan også kontakte Alarmtelefonen for barn og unge (116 111), hvor barn og unge kan få hjelp hele døgnet.  

-        Gode rutiner for varsling. Det er mange barn som synes det er vanskelig å si ifra, og noen ganger blir ikke varslene tatt alvorlig, eller fører til handling. Ved å ha gode rutiner og retningslinjer for varsling kan man gjøre det lettere for barn å si hva som har skjedd.  

-        Gjennomfør grundige bakgrunnssjekker på personer som jobber med barn. Barn og voksne skal kunne være sikre på at de som jobber med barn har gode intensjoner og opplæring i å holde barn trygge. Gode rutiner for politiattester med kontinuerlig oppdatering er avgjørende. Dette gjelder alle som har kontakt med barn.  

73% tror ikke at barn kan være på nett uten å møte voksne som vil skade dem

I dag, 17. november, lanserer ECPAT funn fra åtte land i hele Europa hvor de har undersøkt offentlighetens holdninger til barns beskyttelse på internett. Den viser blant annet bred støtte for tryggende tiltak for barn på internett.

Nøkkelfunnene fra undersøkelsen er:

• 76 prosent av deltakerne er villige til å gi opp noe av deres personvern på nett for å la automatiserte teknologiske verktøy skanne og finne seksuelt overgrepsmateriale av barn, og andre former for seksuell utnyttelse av barn på nett.

• Nærmere 7 av 10 føler at det ikke er mye, om noe, personvern på internett. De som tror at personvern på internett ikke eksisterer (68%) er mye høyere enn de som tror at det finnes (25%)

• 73% av voksne tror at barn ikke kan gå på internett uten å bli møtt av voksne som vil skade dem. 77% av kvinnene hadde dette synet, og 69% av mennene.

• 68% av deltakerne i de åtte landene støtter planene til EU som vil introdusere ny lovgivning for private selskaper til å spore og finne seksuelt overgrepsmateriale av barn.

• Disse funnene er gjennomgående i alle de 8 landene.

Studien ble gjort på oppdrag fra ECPAT International og medlemsorganisasjonen Defence for Children – ECPAT Nederland, der den kvalitative og kvantitative studien ble gjennomført av YouGov. Studien er basert på et representativt utvalg voksne i befolkningen (18+) i Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Nederland, Polen, Spania og Sverige.

Undersøkelsen viste bred støtte (68%) for bruk av teknologiske virkemidler til å identifisere seksuelt overgrepsmateriale av barn på internett, og at EU skal introdusere lovendringer for å bedre barns sikkerhet.

De fleste av deltakerne i de kvalitative forskningsgruppene visste ikke at «hash detection» og andre anti-grooming verktøy fantes. Da deltakerene lærte dette ble de sinte over at det ikke ble brukt og at de ikke var skrudd på hele tiden. Deltakerne mente dette selvom de ble fortalt at deres data ville bli skannet for å oppnå dette.

Budskapet er klart: folket vil se handling for å beskytte barn på internett. De vil se at automatiserte verktøy brukes, og at selskaper har en lovpålagt plikt til å bruke det.  

Nye retningslinjer til frivillighetsturismen!

Denne uken har The Code kommet med nye retningslinjer som kommer i tillegg til medlemsskapet. Det utelukker blant annet aktører som tilbyr turer til barnehjem som en del av pakken. Dette er fordi:

• Setter barn i fare for seksuell utnyttelse og overgrep

• Det skaper etterspørsel etter barnehjemsbarn

• Normaliserer tilgang til sårbare barn

• Gir barn problemer med å knytte seg til folk og senker utvikling

Les retningslinjene og finn mer informasjon på : http://thecode.org/voluntourism/

Statsbudsjettet 2022 – et krisebudsjett for barns beskyttelse

Denne uka kom Solberg-regjeringens forslag til Statsbudsjettet 2022. Det er svært positivt og på høy tid at det settes inn penger til opprettelsen av samiske barnehus. Samtidig mener vi at den tidligere regjeringens statsbudsjett er utilstrekkelig for å beskytte barn på internett, i hverdagen og i utlandet. ECPAT mener at det reviderte budsjettet derfor er nødt til å øremerke midler for å sørge for at barn har en trygg hverdag digitalt og fysisk. Det må rettes inn penger til effektive tiltak for å forebygge seksuell utnyttelse og overgrep av barn. Det må også sørges for at barneofre i utlandet som blir utsatt for seksuell utnyttelse begått av norske borgere får den beskyttelsen og behandlingen de har rett på.

Barns beskyttelse på internett 

Den 15. August lanserte regjeringen strategien for forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep av barn.I statsbudsjettet savner vi øremerkede midler for implementeringen av denne strategien, som blant annet skal styrke internasjonalt arbeid, samarbeid med privat sektor og frivillige organisasjoner. Mangel på finansiering, i kombinasjon med svak ordlyd i flere av tiltakene, som ‘legge til rette for’ og ‘vurdere’ vil kunne medføre at implementeringen blir svak. 

Midlerfor å holde barn tryggeder de er 

Vi savner også et budsjett for å holde barn trygge der de er. Daglig kan man lese nyhetssaker om voksne i ansvarsposisjoner som har forgrepet seg på barn eller lastet ned og sett på seksuelt overgrepsmateriale av barn. Dette er personer som leger, lærere, politikere, dommere og ledere i idretten og andre fritidsaktiviteter. De misbruker et tillitsforhold og sin posisjon for å utnytte barn seksuelt. Dette er et alvorlig og omfattende problem i Norge i dag. VGs avsløringer av overgrep i idretten viser en alvorlig og systematisk svikt idetnorske samfunnets kompetanse og evne til å forebygge disse alvorlige formene for kriminalitet og brudd på barns rettigheter. 

Alle kommuner bør derfor ha et øremerket budsjett for å holde barn trygge digitalt og fysisk i skoler, barnehager, kulturskoler, idretten og fritidsklubber. 

Beskytte barn i utlandet  

Norsk rettspraksis vi ser også klart at utallige nordmenn seksuelt utnytter barn i utlandet. Dette skjer over internett, men også ved at de reiser til destinasjoner der barn er sårbare. Norge har et ansvar for å beskytte og gi erstatning til disse ofrene. UD bør ha en tydelig satsing på barns beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse. Gjennom internasjonalt utviklingssamarbeid bør Norge arbeide for å forebygge seksuell utnyttelse av barn, styrke barns beskyttelse og bidra til etableringen av barnehus som gir tverrfaglig og barnesensitiv bistand og helhetlige tjenester til ofre i samarbeidsland, samt i destinasjonslandene til norske reisende overgripere. 

I Nasjonalbudsjettet til UD fremgår det at Norge støtter arbeidet mot vold og overgrep mot barn gjennom FNs spesialrepresentant for bekjempelse av vold mot barn.

"Dette er pinlig, ettersom denne støtten opphørte for flere år siden, uten noen forklaring eller begrunnelse"

ECPAT Norges generalsekretær Ann-Kristin Vervik. 

Til den nye regjeringen 

Vi håper at den neste regjeringen vil gjeninnføresamarbeidet og støtten til Spesialrepresentantens kontor, frivillige organisasjoner og andre samarbeidsparter i sitt reviderte budsjett. Vi håper også at komiteene vil se viktigheten av disse tiltakene. Gjennom effektive tiltak og medfølgende ressurser kan vi sikre at barn er frie fra vold, overgrep og seksuell utnyttelse.  

Barna glemmes i debatten om OnlyFans

Forfattere: Ann-Kristin Vervik, Generalsekretær ECPAT Norge, Ragnhild L. Torstensen, daglig leder, Lightup Norway, Thea Myhr, redaktør i Lightup-magasinet og teamleder for Lightup Bergen 

OnlyFans sin manglende vilje til å oppdage og fjerne seksuelt innhold bidrar direkte til kommersiell seksuell utnyttelse av barn.

Bruken av OnlyFans har eksplodert gjennom pandemien. Plattformen har over 130 millioner abonnenter og 2 millioner innholdsprodusenter. En majoritet av disse leverer seksuelt innhold til sine abonnenter. OnlyFans tar en andel på 20% av alle betalinger som gjennomføres via plattformen.

De siste ukene har det stormet rundt denne nettbaserte abonnementstjenesten. Like etter BBCs  alvorlige avsløringer om hvordan OnlyFans håndterer ulovlig innhold, som blant annet fremstiller incest og seksuelle overgrep, annonserte OnlyFans i august at de ville nekte sine brukere å poste seksuelt innhold. Avsløringene vitnet om en bekymringsverdig håndtering av overgrepsmateriale som involverer barn. Nettplattformen har en skremmende høy toleranse for materiale som seksualiserer barn. Brukere kan komme unna med flere varsler før det snakk om at en brukerkonto som formidler ulovlig innhold stenges.

I beslutningen om å stanse formidling av seksuelt innhold gjennom sin portal, pekte OnlyFans på det økende presset fra bank- og betalingsleverandører som grunn til at også de nå ønsket å stanse formidling av videoer med seksuelt innhold. Kun få dager senere snudde de igjen tvert om. Fremdeles ville innholdsskapere kunne dele seksuelt innhold. Når det kommer til kommersiell utnyttelse av barn, er dette svært problematisk, ettersom dette er en alvorlig form for kriminalitet og et brudd på barns rettigheter.

I Norge stormer også debatten rundt OnlyFans. Under Debatten på NRK sist uke, stilte representanter som selger seksuelt innhold til debatt mot aktører med kritiske perspektiver. Et av de store temaene i debatten var hvordan OnlyFans- brukere står fritt til å markedsføre seg i sosiale medier brukt av barn, slik som Instagram og TikTok.

Barn har rett på beskyttelse, også på nett

I henhold til FNs barnekonvensjon har barn og unge rett til å være fri fra alle former for seksuell utnyttelse. OnlyFans bidrar til seksuell utnyttelse av barn, både ved at overgripere gis mulighet til å utnytte barn, og fordi de tjener penger på innhold som fremstiller barn seksuelt. I tillegg bidrar markedsføringen til at barn lokkes til å opprette profil og dele egenprodusert seksuelt innhold på plattformen.

Barns tilstedeværelse på OnlyFans er godt dokumentert, blant annet gjennom BBCs avsløringer. I Norge har vi enda ikke kjennskap til omfanget av barn på OnlyFans. Vi vet derimot at hele 1,5% av barn i alderen 13-18 år har fått betalt for å sende nakenbilde-selfier, og Kripos varsler at dette vil øke i omfang. Det er ingen grunn til å tro at problemet ikke har bredt seg til OnlyFans.

Langvarige ettervirkninger

Barn som blir utsatt for seksuell utnyttelse på nett opplever langvarige ettervirkninger. I ECPAT Norges rapport om seksuell utnyttelse og overgrep av barn på internett, fremgår det at mange av ofrene lever med en konstant frykt for at bildene og videoene skal bli oppdaget. Dette påvirker deres mentale helse, men også forhold og muligheter for fremtiden. Angst etter overgrepene og frykt for å bli oppdaget kan følge dem langt inn i voksenlivet. Ettervirkninger som dette er også dokumentert i BBC sine avsløringer.

Co-founder og rådgiver i Lightup har sammen med daglig leder nylig gitt ut en bok som peker på hvordan deling av seksuelt innhold på nett er en irreversibel handling. Når et bilde eller en video først er solgt via OnlyFans, mister man kontroll over hvordan det kan distribueres videre og lastes opp i andre forum. Kulturen som barn i dag vokser opp i, er dessverre med på å forenkle og tilrettelegge for deling av egenprodusert overgrepsmateriale.

Industrien har et ansvar

I fjor avsluttet Visa og Mastercard samarbeidet med Pornhub grunnet store mengder ulovlige videoer på pornonettsiden. Mye tyder på at ballen kan begynne å rulle også for flere av teknologigigantene, OnlyFans inkludert. Plattformer som tjener penger på seksuelt innhold, har et særskilt ansvar for å beskytte barn. Å ha retningslinjer for brukerne er ikke nok, de burde aktivt forebygge og stoppe den seksuelle utnyttelsen av barn som finner sted.

Regulering er en forutsetning for at barn skal være trygge på nett og fri fra seksuell utnyttelse. Norske myndigheter bør vedta spesifikk lovgivning om teknologi-aktørers ansvar. Slik lovgivning bør spesifisere ansvaret til å oppdage og stoppe deling, lagring og distribusjon av overgrepsmateriale, samt å aktivt forebygge grooming, seksuelle overgrep og seksuell utpressing av barn på deres plattformer. Lovgivningen bør også inneholde krav om at teknologi-aktørene i Norge skal rapportere mistenkte tilfeller av seksuell utnyttelse og overgrep av barn på internett til Kripos. 

The Justice Initiative - Restoring justice for victims of abuse in Europe

This is a blog piece written by our senior advisor that visited Switzerland for the symposium.

ECPAT Norway travelled to Switzerland last weekend to support a European Initiative seeking truth and reparations for victims and survivors of child sexual abuse. What was the catalyst that brought together this large group of committed individuals into the wonders and majesty of the medieval city of Bern? In essence we came together to try to correct the limitations experienced by victims and survivors of child sexual abuse and their opportunities to seek redress for the harm suffered. The group included lawyers, child psychologists, academics, historians, pastors and businessmen. This wide range of skill sets, cultures and languages came together for a common cause – placing the rights of victims and survivors front and centre

The participants in the Symposium. Copyright: Simone Padovani

It is in recognition of the many hurdles that victims and survivors face in seeking reparations that the need to collectively bring many European countries together was imperative. National movements – even those which have provided some form of support of recognition for the considerable harm suffered by many children – have failed to provide effective redress. Many speakers highlighted how current procedures have resulted in victims and survivors being forced into difficult and often retraumatising processes to seek redress. Additionally, many individuals accused of these terrible crimes are able to maintain a situation of impunity – often shielded by authorities.   

We had the great privilege of listening to Professor Helen Keller, former Judge of the European Court of Human Rights, explain the potential for a European Initiative from a legal perspective. She examined various options we could use to influence changes to legislation and the process of redress for victims throughout Europe. As a researcher in international law it was a special privilege to be able to share in the reasoning and considerations of this legal expert. In addition, it is reassuring to know that all the options have been carefully analysed and we have chosen the best course of action available to us. Our hope now is that the choice of submitting a motion to the Council of Europe will begin a process of change. For too long even if victims and survivors of abuse have been offered any limited form of justice it falls far short of what they seek. This motion is a step towards designing victim and survivor centric reparations for child sexual abuse. This requires that effective redress must be provided for all. Simply offering money, if that is even offered at all, is not enough. Our motion calls for 4 things: truth, recognition, reparation and prevention. We will continue to work together throughout Europe to ensure that this can be achieved, and we will support all our colleagues who are working to achieve this globally.

It is an honour and a privilege to be involved and I am very thankful to the incredible Guido Fluri foundation, especially Guido and his team in Switzerland for inviting me to be part of this movement.

Guido Fluri with all the signatures on the Justice Initiative. Copyright: Simone Padovani

We would like to use this opportunity to reinforce that we stand in solidarity with the other dedicated partners and NGOs throughout Europe and call for action to ensure all victims and survivors receive prompt and effective reparations. We fully support the motion that will be submitted to the Council of Europe and ask that all the 47 governments in the council enact legislation to support victims and survivors in their quest for reparations.

#TryggeVeierPåNett er lansert!

Nå kan du finne mer informasjon om #TryggeVeierPåNett på www.tryggeveierpånett.no eller i menyen vår! Trygge veier på nett er et prosjekt som består av undervisningsmateriale og en kampanje for å gjøre barn tryggere på nett. Det er viktig at barn begynner å lære om nettsikkerhet i tidlig alder slik at det er noe som kan følge dem gjennom resten av livet.

Hva er en offer-sentrisk tilnærming?

Offer-sentriske prosedyrer har blitt et viktig moteord på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Dette betyr i hovedsak å sette offerets eller den overlevendes behov og prioriteringer først i tiltak fra myndigheter og organisasjoner. I dette innlegget forklarer PhD. Julie Crutchley hva en offer- og overlever-sentrisk tilnærming er, hindringene for å innlemme det, og hvordan det kan innlemmes.

Hva er en offer- og overlever-sentrisk tilnærming?

En offer- og overlever-sentrisk tilnærming betyr å sette ofres og overleveres behov og prioriteringer først i tiltak fra myndigheter og/eller organisasjoner. Fra å være en oversett gruppe, bør ofrene og overlevere av seksuell utnyttelse og menneskehandel nå bli prioritert og ha en tydelig og fremtredende posisjon. Planlegging, utforming og gjennomføring av koordinerte tiltak bør således omfatte en helhetlig strategi rundt interessene til ofre og overlevere. De bør ha innflytelse i alle rettsprosesser, slik at deres interesser ikke blir påtvunget av de ansvarlige.[1] Med en offer- og overlever-sentrisk tilnærming vil individer bli betraktet som subjekter i prosessen og være rettighetshavere med interesser og ønsker som er innflytelsesrike for beslutningstakere.

Den anerkjente norske kriminologen, Nils Christie, anser tredjepartsrollen til ofre i strafferettsprosesser som problematisk. Gjennom rettprosedyrer oppstår det et ‘tyveri’ av konflikter, der prosessen blir tatt eller 'stjålet' fra offeret av andre interessenter.[2] På denne måten har ofrene ingen innflytelse, og deres rolle - hvis de får lov til å delta i det hele tatt - vil være som vitner, ofte bare brukt av påtalemyndigheten til å styrke deres argumenter. En offer-sentrisk tilnærming vil derimot gi ofre innflytelse over prosessen, slik at deres ønsker blir nøye vurdert. Det er ikke bare innenfor strafferettslige prosesser at denne mangelen på innflytelse oppstår - dette skjer i mange former for støtteprogrammer der ofrene og overleveres ønsker ikke blir tilstrekkelig lyttet til, oversett eller ikke fulgt opp.

For å sikre at retningslinjer, rettsprosedyrer og støtteprogrammer er offer-sentriske, krever det at ofrene får muligheten til å bli inkludert i de innledende stadiene, utformingen av hva prosedyrene skal omfatte og arten av støtten/tjenestene som gis. For ofre for menneskehandel bør dette omfatte håndtering av forventninger, slik at ofrene innledningsvis blir informert om hva slags støtte som er tilgjengelig og har et klart bilde av deres juridiske rettigheter.

Offer-sentrisk tiln har blitt et viktig moteord på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Mange nasjonale jurisdiksjoner, særlig i land som er ‘felles lov’-stater (primært i anglo-amerikanske-lovsystemer), har begynt å oppdatere sin praksis for å sikre at ofre har større innflytelse over prosedyrene.[3] Eksemplifisert ved uttalelser om konsekvensene for offeret. På regionalt nivå ses denne økte posisjoneringen av ofre i de nåværende diskusjonene i EU om kompensasjon, slik som i EUs strategi for ofrenes rettigheter (2020-2025).[4] Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen har også blitt feiret som en offer-sentrisk domstol på grunn av rettsmidler i sine dommer som spesielt tar hensyn til ofrenes interesser. Ser vi internasjonalt så har dette skjedd med opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen, som sikrer at rettferdighet for ofre er blitt beskrevet som det sentrale mandatet for retten.[5] I FN ser vi at offerets sentralitet har blitt anerkjent som et fundamentalt prinsipp i et bredt spekter av områder, inkludert barnevern og i programmer designet for å støtte kvinner og jenter som har opplevd seksuelle overgrep under væpnede konflikter.[6] Den globale strategien til ECPAT International har også som hovedprioritet at overlevere sine stemmer blir hørt, for å sikre at de får rettferdighet, og også som et viktig verktøy for å forhindre videre menneskehandel eller utnyttelse.[7]

“Den globale strategien til ECPAT International har også som hovedprioritet at overlevere sine stemmer blir hørt, for å sikre at de får rettferdighet, og også som et viktig verktøy for å forhindre videre menneskehandel eller utnyttelse.”

— ECPAT International

Hvorfor oppnås dette ikke i praksis?

Nåværende offer- og overlever-sentriske tilnærminger prøver å overvinne tidligere begrensninger. Særlig har mangelen på konsultasjon med ofre blitt anerkjent som et problem. Ofre bør forstås som rettighetshavere og ha retten til å bli hørt, men i praksis (selv om de blir lyttet til) har de liten innflytelse på prosessene. En mer sentrisk tilnærming vil gi økt konsultasjon med ofre, og dermed gi dem eierskap og muligheten til å ha en meningsfull stemme.

En av de viktigste utfordringene i å etablere en prosess som virkelig er offer- og overlever-sentrisk er at finnes ikke en kollektiv framgangsmåte som klarer å inkludere alle – med andre ord, så finnes det ingen ‘one-size-fits all’. Erfaringene til ofre og overlevere vil være forskjellige, og formene for støtte må være fleksible og kunne forstå de mange ulike utfordringene ofrene har. Som Nils Christie beskriver det: ‘å være offer ikke en ting, et objektivt fenomen. Det vil ikke være det samme for alle mennesker i situasjoner som eksternt er beskrevet som "de samme". Det har med deltakernes definisjon av situasjonen å gjøre. Noen vil se seier (jeg våget å delta) der andre ser ofre (jeg ble lurt)’.[8]

I vårt arbeid med for å forhindre seksuell utnyttelse og handel med barn har ECPAT Norge identifisert flere spesifikke tiltak der en offer-sentrisk tilnærming ikke lever opp til internasjonale standarder.[9] Vår rapport, som analyserer norsk rettspraksis, viser at dette skjer i en rekke tilfeller: fra manglende identifikasjon (som fjerner potensialet for støtte eller rettferdighet til ofre i saker om seksuelt misbruk av barn) til utilstrekkelig støtte for ofre i utlandet. I tillegg, fremhever det nåværende Global Boys-initiativet fra ECPAT International utfordringene med å oppnå anerkjennelse av ofre, spesielt for eldre gutter som har blitt utsatt for overgrep. Som sådan vil de ikke motta den nødvendige støtten som et ‘ideelt’ offer vil bli gitt.[10]

Hvordan oppnå en offer- og overlever-sentrisk tilnærming i forebygging av menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn?

Ofre og overlevere er rettighetshavere med individuelle stemmer og trenger å ha innflytelse i prosessen. Alle barneofre har rett til barnesensitiv bistand i barnevennlige miljøer. Dette er i tråd med artikkel 12 i FNs Konvensjon for Barnets Rettigheter, og krever at alle fagpersoner er opplært til å forstå og ivareta på offerets/overleveres ønsker. Disse systemene må være fleksible og tilby tiltak som kan møte de ulike interessene til hvert individ.

Et avgjørende punkt i en offer- og overlever-sentrisk tilnærming er å erkjenne at det eksisterer mange faktorer som kan forhindre barn som har blitt seksuelt utnyttet og/eller utsatt for menneskehandel i å uttrykke sine behovderes interesser. I situasjoner der barn har blitt utnyttet seksuelt, kan de være motvillige til å diskutere hva de har opplevd. Derfor er det kritisk at det første kontaktpunktet forstår hvordan man kommuniserer med barnet, da dette vil etablere et tillitsforhold til myndighetene. På den andre siden, hvis samarbeidet som opprettes med myndigheter mangler tillit kan det ødelegge dialogen og føre til at ofre ikke vil dele sine historier. EPCAT Norge anbefaler å følge Barnehus-modellen for å minimere risikoen for sekundær traumatisering.[11] For eksempel bør et avhør gjennomføres én gang og av eksperter som sørger for at det ikke er noen risiko for at barnet blir stilt ledende spørsmål.

Når det gjelder barn som er ofre for menneskehandel har EUs strategi for bekjempelse av menneskehandel (2021-2025) understreket behovet for å identifisere ofre tidlig.[12] Dette er nødvendig for å sikre at ofrene får hjelp, støtte og beskyttelse, samt øke potensialet for en vellykket etterforskning og tiltale av menneskehandlere. De spesifikke utfordringene og sårbarhetene til ofre for menneskehandel krever en omfattende evne til de fagpersonene som er involvert til å kunne forstå, og svare på behovene og interessene til barnet – enten ved at de er med i en straffesak eller gir passende, langsiktig, offer-sentrert terapeutisk støtte. For å sikre at praksis følger offer- og overlever-sentriske metoder, kreves det at ofrene får den støtten de trenger. I praksis bør myndighetene tilnærme seg offeret med verdighet og respekt, og sørge for at alle fagpersoner er opplært og forstår de beste metodene for å takle de spesifikke behovene og omstendighetene som ofre og overlevere fra menneskehandel opplever. Ett tiltak for å styrke stemmen til ofre og overlevere er å ta i betraktning uttalelser om konsekvensene for ofrene og overlevere når det fastsettes passende straffeutmåling og erstatning. Dette er et viktig skritt i å forsikre at ofre og overlevere blir hørt og i større grad fører til at deres ønsker blir fulgt.

Skrevet av Julie Crutchley.

[1] T Lacerda, ‘Victim’: What Is Hidden behind This Word?, International Journal of Transitional Justice, Volume 10, Issue 1, March 2016, Pages 179–188

[2] N Christie, Konflikt som eiendom, The British Journal of Criminology, vol. 17, no. 1, 1977, pp. 1–15.

[3] E Erez, L Rogers, Victim impact statements and sentencing outcomes and processes. The perspectives of legal professionals, The British Journal of Criminology, Volume 39, Issue 2, March 1999, Pages 216–239

[4] COMMUNICATION FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEAN PARLIAMENT, THE COUNCIL, THE EUROPEAN ECONOMIC AND SOCIAL COMMITTEE AND THE COMMITTEE OF THE REGIONS EU Strategy on victims' rights (2020-2025)

COM/2020/258 final

[5] Moffett, Luke. (2014). Justice for Victims before the International Criminal Court.

[6] https://www.endvawnow.org/en/articles/1790-victim-survivor-centred-approach.html

[7] https://www.ecpat.org/

[8] N. Christie, The Ideal Victims, in E. A. Fattah (ed.), From Crime Policy to Victim Policy

[9] Sylwander, K.R., Vervik, A-K. & Greijer, S. (2021). Online child sexual exploitation and abuse: A review of

Norwegian case law. Oslo: ECPAT Norway.

[10]  ECPAT International Global Boys Initiative https://ecpat.exposure.co/boys-thailand/

[11] https://www.barnahus.eu/en/

[12] EU Strategy on Combatting Trafficking in Human Beings (2021-2025)