Turisme og reiseliv

Reiselivets infrastruktur og tjenester utnyttes av voksne for å begå overgrep og seksuell utnyttelse av barn.

The Code er en forkortelse for “The Code of Conduct for the Protection of Children from Sexual Exploitation in Travel and Tourism. Initiativet har som oppdrag å gi bevissthet, verktøy og støtte til reiselivsnæringen for å forhindre seksuell utnyttelse av barn. ECPAT Norge fikk høsten 2019 ansvaret som lokal representant for The Code i Norge. Alle ECPAT-partnere får dermed automatisk medlemskap i The Code.

I tillegg driver ECPAT Norge den internasjonale #DontLookAway kampanjen, som markedsføres som #IkkeSeBort på norsk. Kampanjen handler om et trepartsamarbeid, der myndigheter, næringslivet og ECPAT samarbeider om å gi informasjon til reisende om hvordan man kan melde ifra dersom man blir vitne til at barn utsettes når man er på reise.

Ta kontakt med oss på post@ecpatnorge.no dersom du ønsker mer informasjon.

Seksuell utnyttelse av barn i reiseliv og turisme

Du som er ung i dag er heldig som har hele verden så tilgjengelig. Det har blitt mye enklere å reise rundt, enn det var da foreldrene dine var på din alder. Spesielt mye lettere enn da besteforeldrene dine var unge! Det er mye som er positivt med at vi kan reise så mye rundt. Ikke bare er det deilig med et avbrekk fra norske temperaturer, men vi kan lære mye om menneskene i verden og andre kulturer enn vår egen. Alle får lov til å reise så mye de har tid, lyst og råd til. Det betyr at voksne som begår seksuelle overgrep mot barn også kan reise til land som har politi og myndigheter med mindre kapasitet til å beskytte barna, enn vi har her i Norge. ECPAT International, som er hovedorganisasjonen i nettverket ECPAT Norge er en del av, har gitt ut en studie på dette. ECPAT Norge har laget en egen variant av denne, hvor vi fokuserer kun på Norge. Den kan du ta en titt på her. Informasjonen du henter her, er hentet fra denne rapporten, og fra den ungdomsvennlige varianten av den. Den ungdomsvennlige varianten finner du også her.

Noen har kanskje hørt begrepet sexturisme før. Det synes vi er et ganske utdatert begrep – det er tross alt ikke bare turister som begår overgrep mot barn! Det kan også være gjestearbeidere, folk på jobbreise, frivillige og migranter som forgriper seg på barn. Vårt begrep, seksuelle overgrep av barn i reiseliv og turisme, er mer inkluderende. Under dette begrepet, kan vi inkludere alle former for seksuelle overgrep, og alle typer reisende som forgriper seg på barn. Det vi kaller SECTT (Sexual Exploitation of Children in Travel and Tourism), eller seksuelle overgrep av barn i reiseliv og turisme, skjer når en voksen begår en seksuell handling med et barn mens hen er på reisefot. Reisen kan foregå både innenlands og utenlands, oftest er det de som reiser innenlands som forgriper seg på barn. Det er to forskjellige typer overgripere: de som reiser for å begå seksuelle overgrep mot barn, og de som er på reise og hopper på en mulighet som byr seg.

Det man kaller globalisering, altså prosessen hvor verden blir mer og mer sammenvevd, har ført til mye gode ting. Det har for eksempel gitt oss muligheten til å kjøpe internasjonale merkevarer i hele verden, som Coca Cola eller Pepsi, reise og jobbe i utlandet. Flere selskaper oppretter for eksempel kontorer og fabrikker i utlandet, i det vi kaller utflagging. Samtidig har det gjort barn enda mer sårbare for seksuelle overgrep, for når de internasjonale selskapene har kontorer i flere land, må de reise og besøke hverandre. Dersom bare en av de som reiser er tiltrukket av barn, er det farlig for barna som befinner seg i området. Teknologi har også gjort barn mer eksponerte for seksuelle overgrep. Selv om det er veldig mye positivt med teknologi og internett (for eksempel gjør det det veldig enkelt for oss i ECPAT Norge og samarbeide med ECPAT i andre land), kan også dette misbrukes. Noen voksne bestiller til og med overgrep på nett før de reiser! 

Seksuelle overgripere kan komme i kontakt med barn ved å kontakte dem selv, både på nett og i virkeligheten, eller gjennom å bruke mellomledd. En hallik er en person som selger andre mennesker i seksuell sammenheng, og tjener penger på dette. Halliker er et typisk mellomledd mellom overgriper og barn. Men alle kan fungere som mellomledd: taxisjåfører, kelnere og til og med turistguider kan koble overgripere med utsatte barn i nærområdet, dersom de tilbys penger eller andre goder for det.

Grunnen til at barn er sårbare, er at de ofte anses som noens ansvar og eiendom, heller enn individer. De er den gruppen i samfunnet med minst makt og innflytelse, og dermed blant de mest sårbare. Maktbalansen forskyves mer siden overgriper og mellomledd har penger, autoritet eller status som barnet gjerne ikke har. For eksempel har overgriper penger til å betale for å utnytte barnet, og kanskje penger til å bestikke barnet, familien og myndighetene til å ikke rapportere og stille overgriperen til ansvar. Mellomleddet kan også ha penger, eller makt. Vedkommende kan være en del av et kriminelt nettverk, eller bruke fysisk vold til å kue barnet.

Grunnen til at mange forgriper seg på barn på reise, er ofte anonymiteten det gir å være en fremmed i et fremmed land eller fremmed område. Det er enklere å forgripe seg på et barn i et nærmiljø man ikke selv er en del av, og som man skal dra fra om kort tid. Det er liten sannsynlighet for at man ser offeret igjen, og det er mindre sannsynlighet for at politiet klarer å finne en som ikke bor i området. Blant norske reisende overgripere for eksempel, er det noen som reiser til land som Thailand. Her er det lettere å komme unna med overgrep, tenker de, fordi det er så langt hjemmefra og thailandsk politi kanskje ikke klarer å etterforske en nordmann som er så langt unna etter at overgrepet har skjedd. Andre overgripere unnskylder seg med at barnet de forgrep seg på er en del av en kultur med større aksept for seksuell utnyttelse av barn, og at det dermed ikke er så skadelig for akkurat hen. Også er det noen som argumenterer med at de kan forgripe seg på et barn fordi de betaler familien og gir dem gaver, så de hjelper faktisk barnet. Dette er dårlige unnskyldninger – det er aldri greit å utføre seksuelle handlinger på et barn, eller få et barn til å utføre seksuelle handlinger på en selv.

Seksuell utnyttelse av barn i reiseliv og turisme er en form for kriminalitet som er skapt av en kombinasjon av makt, anonymitet og straffrihet. Noen land har ikke lover som spesielt omhandler SECTT, og dermed vet ikke alltid politi og myndigheter hvordan de skal dømme overgriperen. I noen land mangler politiet og myndighetene kapasitet til å følge opp alle sakene, og i noen land er politiet korrupt, og tar betalt for å la være å etterforske overgrepet. Dessuten er det ofte at seksuell utnyttelse av barn ikke blir rapportert. Det er fortsatt dessverre veldig skambelagt å ha blitt utsatt for seksuell utnyttelse eller overgrep, og ofre kan føle seg skamfulle eller redde for å rapportere. Kanskje overgriperen for eksempel var så mektig, at dersom offeret rapporterer er de redde for å bli forfulgt.

SECTT er ulovlig og kriminelt, og alle involverte prøver å holde det i det skjulte slik at de ikke får konsekvenser for hva de har gjort eller vært delaktige i å gjøre. Derfor vet vi enda ikke nok om hva som skjer, og hvor det skjer, om ofre og overgripere, eller om hvordan vi kan stoppe det. Det som er helt sikkert, er at dette er en forbrytelse som skjer overalt. Ingen steder i verden er uberørt av dette samfunnsproblemet, både rike og fattige land har et problem som de må håndtere.

Alle land i Europa har både overgripere og ofre som innbyggere og som tilreisende. Med andre ord er det ikke et eneste land som er uberørt. Allikevel er det forskjeller fra land til land på hva slags seksuell utnyttelse som skjer, og hvem som er ofrene. Moldova, Tyrkia, Ukraina, Spania og Portugal er land det er blitt populært blant overgripere å reise til. Samme gjelder områdene Kaukasus og Balkan. Dessuten er det mange europeere som forgriper seg på barn utenfor Europa. For eksempel er det mange europeere som jobber i utlandet eller har en jobb hvor de må reise mye, og som er turister i Asia, Afrika og Amerika. Barn som ikke går på skole, eller barn som er del av en folkegruppe som diskrimineres eller er en minoritet, som romfolk eller asylsøkere som ikke har fått opphold, er ekstra utsatte.

Selv om vi ofte tenker at det er jenter som er de største ofrene for overgrep, er gutter også ofte ofre. I Tsjekkia og Ukraina er det flere og flere gutter som blir utsatt og involvert i prostitusjon. Det er veldig viktig å huske på at det ikke finnes en type offer – barn i alle aldre med alle mulige sosiale bakgrunner kan bli ofre for seksuell utnyttelse.