Hva er vold mot barn
I følge FNs spesialrepresentant på vold mot barn, er vold når noen bruker sin styrke eller makt for å skade en annen med vilje. Vold kan dessuten være trusler om vold og handlinger som kunne vært skadelige. Det finnes både psykisk og fysisk vold. Fysisk vold skader kroppen, og psykisk vold skader deg mentalt. Fysisk vold er dermed for eksempel slag og spark, mens psykisk vold kan være mobbing og ting som gjør deg lei deg og stressa. Det er viktig å huske på at fysisk og psykisk vold ofte går hånd i hånd; ofte kan man bli stressa og kjenne seg skadet mentalt, etter å ha opplevd fysisk vold. Den formen for vold som ECPAT Norge jobber for å bekjempe, er seksuell vold, eller seksuelle overgrep.
hva er seksuelle overgrep
De voksne og andre over den seksuelle lavalder (i Norge er den 16) kan ha sex med hverandre, for å vise hverandre at de er glad i hverandre for eksempel. Å utforske sammen med en annen ungdom som samtykker, er ikke ulovlig, så lenge vedkommende ikke presser deg til noe du ikke har lyst til, eller er en voksen. Barn og voksne viser kjærlighet på andre måter, og sex skal ikke være en av disse. ECPAT Norge regner alle under 18 som barn, og når det handler om seksuelle overgrep mot og utnyttelse av barn, tar vi ikke hensyn til den seksuelle lavalderen. Alle har rett på beskyttelse mot seksuell utnyttelse, og alle under 18 har rett til spesiell beskyttelse som barn. Seksuelle overgrep er når noen tvinger, presser, lurer eller truer deg til å være med på seksuelle handlinger. Det kan være at en voksen tar på deg og kroppen din, da spesielt på kjønnsorganer, pupper, og andre intime soner, eller ber deg om å ta på deres. Det kan også være at de viser frem sitt eget kjønnsorgan, eller ber deg vise dem ditt. Om de ber deg gjøre andre sexhandlinger, med munn eller andre deler av kroppen, er det også overgrep.
Ofte er det en voksen man stoler på som tvinger eller lurer et barn til å gjøre seksuelle handlinger. Det kan være lærere, idrettstrenere, noen andres foreldre eller noen i familien. Selv om det er en voksen person du er glad i eller kjenner, eller som familien din kjenner og er glad i, er det viktig at du sier ifra til politiet eller noen andre voksne du stoler på. Du må ikke akseptere å bli behandlet feil, selv om det er noen du kjenner som behandler deg sånn.
Seksuelle handlinger trenger ikke føles ekle eller gjøre vondt, tvert i mot kan det føles godt, selv om det ikke er lov. Kroppen kan like noe som hodet ikke synes er riktig. Det er ikke noe å føle skam, skyldfølelse eller dårlig samvittighet for, det er helt naturlig og ikke noe man kan kontrollere. Hvis du har opplevd noe av det som vi har nevnt, er det lurt å ta kontakt med en voksen som du stoler på. Hvis du føler at du ikke har noen du kan snakke med, har vi linket til hjelpelinjer du kan ringe til anonymt. Du bør også kontakte politiet, eller be en voksen kontakte politiet for deg. Politiet tar disse sakene på alvor, og gjør alt de kan for å beskytte deg mot seksuelle overgrep og seksuell vold.
Hva er seksuelle overgrep av barn på nett?
Noen voksne gjør noe vi kaller ”grooming” på nett. Det er når en voksen kontakter deg og forsøker å bli din nettvenn, for å senere begynne å skape et mer seksuelt forhold. Dette er ulovlig. Det er overgrep når voksne viser deg bilder eller filmer med seksuelt materiale, filmer deg utføre seksuelle handlinger, eller presser deg ut på nett til å skrive seksuelle ting eller sende private bilder. De som kontakter deg på internett med sånne hensikter, er de som ”groomer”. De som gjør dette, kan også presse deg til å fortsette, selv om du sier ifra at du ikke vil mer. På engelsk kaller man det for ”sextortion”, som betyr seksuell utpressing. Derfor er det viktig å være obs på hvem som følger deg eller prøver å ta kontakt. Det kan være lurt å gjøre profilen sin privat, og bare godta de du kjenner.
Seksuell utnyttelse av barn i reiseliv og turisme
Du som er ung i dag er heldig som har hele verden så tilgjengelig. Det har blitt mye enklere å reise rundt, enn det var da foreldrene dine var på din alder. Spesielt mye lettere enn da besteforeldrene dine var unge! Det er mye som er positivt med at vi kan reise så mye rundt. Ikke bare er det deilig med et avbrekk fra norske temperaturer, men vi kan lære mye om menneskene i verden og andre kulturer enn vår egen. Alle får lov til å reise så mye de har tid, lyst og råd til. Det betyr at voksne som begår seksuelle overgrep mot barn også kan reise til land som har politi og myndigheter med mindre kapasitet til å beskytte barna, enn vi har her i Norge. ECPAT International, som er hovedorganisasjonen i nettverket ECPAT Norge er en del av, har gitt ut en studie på dette. ECPAT Norge har laget en egen variant av denne, hvor vi fokuserer kun på Norge. Den kan du ta en titt på her. Informasjonen du henter her, er hentet fra denne rapporten, og fra den ungdomsvennlige varianten av den. Den ungdomsvennlige varianten finner du også her.
Noen har kanskje hørt begrepet sexturisme før. Det synes vi er et ganske utdatert begrep – det er tross alt ikke bare turister som begår overgrep mot barn! Det kan også være gjestearbeidere, folk på jobbreise, frivillige og migranter som forgriper seg på barn. Vårt begrep, seksuelle overgrep av barn i reiseliv og turisme, er mer inkluderende. Under dette begrepet, kan vi inkludere alle former for seksuelle overgrep, og alle typer reisende som forgriper seg på barn. Det vi kaller SECTT (Sexual Exploitation of Children in Travel and Tourism), eller seksuelle overgrep av barn i reiseliv og turisme, skjer når en voksen begår en seksuell handling med et barn mens hen er på reisefot. Reisen kan foregå både innenlands og utenlands, oftest er det de som reiser innenlands som forgriper seg på barn. Det er to forskjellige typer overgripere: de som reiser for å begå seksuelle overgrep mot barn, og de som er på reise og hopper på en mulighet som byr seg.
Det man kaller globalisering, altså prosessen hvor verden blir mer og mer sammenvevd, har ført til mye gode ting. Det har for eksempel gitt oss muligheten til å kjøpe internasjonale merkevarer i hele verden, som Coca Cola eller Pepsi, reise og jobbe i utlandet. Flere selskaper oppretter for eksempel kontorer og fabrikker i utlandet, i det vi kaller utflagging. Samtidig har det gjort barn enda mer sårbare for seksuelle overgrep, for når de internasjonale selskapene har kontorer i flere land, må de reise og besøke hverandre. Dersom bare en av de som reiser er tiltrukket av barn, er det farlig for barna som befinner seg i området. Teknologi har også gjort barn mer eksponerte for seksuelle overgrep. Selv om det er veldig mye positivt med teknologi og internett (for eksempel gjør det det veldig enkelt for oss i ECPAT Norge og samarbeide med ECPAT i andre land), kan også dette misbrukes. Noen voksne bestiller til og med overgrep på nett før de reiser!
Seksuelle overgripere kan komme i kontakt med barn ved å kontakte dem selv, både på nett og i virkeligheten, eller gjennom å bruke mellomledd. En hallik er en person som selger andre mennesker i seksuell sammenheng, og tjener penger på dette. Halliker er et typisk mellomledd mellom overgriper og barn. Men alle kan fungere som mellomledd: taxisjåfører, kelnere og til og med turistguider kan koble overgripere med utsatte barn i nærområdet, dersom de tilbys penger eller andre goder for det.
Grunnen til at barn er sårbare, er at de ofte anses som noens ansvar og eiendom, heller enn individer. De er den gruppen i samfunnet med minst makt og innflytelse, og dermed blant de mest sårbare. Maktbalansen forskyves mer siden overgriper og mellomledd har penger, autoritet eller status som barnet gjerne ikke har. For eksempel har overgriper penger til å betale for å utnytte barnet, og kanskje penger til å bestikke barnet, familien og myndighetene til å ikke rapportere og stille overgriperen til ansvar. Mellomleddet kan også ha penger, eller makt. Vedkommende kan være en del av et kriminelt nettverk, eller bruke fysisk vold til å kue barnet.
Grunnen til at mange forgriper seg på barn på reise, er ofte anonymiteten det gir å være en fremmed i et fremmed land eller fremmed område. Det er enklere å forgripe seg på et barn i et nærmiljø man ikke selv er en del av, og som man skal dra fra om kort tid. Det er liten sannsynlighet for at man ser offeret igjen, og det er mindre sannsynlighet for at politiet klarer å finne en som ikke bor i området. Blant norske reisende overgripere for eksempel, er det noen som reiser til land som Thailand. Her er det lettere å komme unna med overgrep, tenker de, fordi det er så langt hjemmefra og thailandsk politi kanskje ikke klarer å etterforske en nordmann som er så langt unna etter at overgrepet har skjedd. Andre overgripere unnskylder seg med at barnet de forgrep seg på er en del av en kultur med større aksept for seksuell utnyttelse av barn, og at det dermed ikke er så skadelig for akkurat hen. Også er det noen som argumenterer med at de kan forgripe seg på et barn fordi de betaler familien og gir dem gaver, så de hjelper faktisk barnet. Dette er dårlige unnskyldninger – det er aldri greit å utføre seksuelle handlinger på et barn, eller få et barn til å utføre seksuelle handlinger på en selv.
Seksuell utnyttelse av barn i reiseliv og turisme er en form for kriminalitet som er skapt av en kombinasjon av makt, anonymitet og straffrihet. Noen land har ikke lover som spesielt omhandler SECTT, og dermed vet ikke alltid politi og myndigheter hvordan de skal dømme overgriperen. I noen land mangler politiet og myndighetene kapasitet til å følge opp alle sakene, og i noen land er politiet korrupt, og tar betalt for å la være å etterforske overgrepet. Dessuten er det ofte at seksuell utnyttelse av barn ikke blir rapportert. Det er fortsatt dessverre veldig skambelagt å ha blitt utsatt for seksuell utnyttelse eller overgrep, og ofre kan føle seg skamfulle eller redde for å rapportere. Kanskje overgriperen for eksempel var så mektig, at dersom offeret rapporterer er de redde for å bli forfulgt.
SECTT er ulovlig og kriminelt, og alle involverte prøver å holde det i det skjulte slik at de ikke får konsekvenser for hva de har gjort eller vært delaktige i å gjøre. Derfor vet vi enda ikke nok om hva som skjer, og hvor det skjer, om ofre og overgripere, eller om hvordan vi kan stoppe det. Det som er helt sikkert, er at dette er en forbrytelse som skjer overalt. Ingen steder i verden er uberørt av dette samfunnsproblemet, både rike og fattige land har et problem som de må håndtere.
Alle land i Europa har både overgripere og ofre som innbyggere og som tilreisende. Med andre ord er det ikke et eneste land som er uberørt. Allikevel er det forskjeller fra land til land på hva slags seksuell utnyttelse som skjer, og hvem som er ofrene. Moldova, Tyrkia, Ukraina, Spania og Portugal er land det er blitt populært blant overgripere å reise til. Samme gjelder områdene Kaukasus og Balkan. Dessuten er det mange europeere som forgriper seg på barn utenfor Europa. For eksempel er det mange europeere som jobber i utlandet eller har en jobb hvor de må reise mye, og som er turister i Asia, Afrika og Amerika. Barn som ikke går på skole, eller barn som er del av en folkegruppe som diskrimineres eller er en minoritet, som romfolk eller asylsøkere som ikke har fått opphold, er ekstra utsatte.
Selv om vi ofte tenker at det er jenter som er de største ofrene for overgrep, er gutter også ofte ofre. I Tsjekkia og Ukraina er det flere og flere gutter som blir utsatt og involvert i prostitusjon. Det er veldig viktig å huske på at det ikke finnes en type offer – barn i alle aldre med alle mulige sosiale bakgrunner kan bli ofre for seksuell utnyttelse.
