Hva er en offer-sentrisk tilnærming?
Offer-sentriske prosedyrer har blitt et viktig moteord på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Mange nasjonale jurisdiksjoner, særlig i land som er ‘felles lov’-stater (primært i anglo-amerikanske-lovsystemer), har begynt å oppdatere sin praksis for å sikre at ofre har større innflytelse over prosedyrene
Offer-sentriske prosedyrer har blitt et viktig moteord på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Dette betyr i hovedsak å sette offerets eller den overlevendes behov og prioriteringer først i tiltak fra myndigheter og organisasjoner. I dette innlegget forklarer PhD. Julie Crutchley hva en offer- og overlever-sentrisk tilnærming er, hindringene for å innlemme det, og hvordan det kan innlemmes.
Hva er en offer- og overlever-sentrisk tilnærming?
En offer- og overlever-sentrisk tilnærming betyr å sette ofres og overleveres behov og prioriteringer først i tiltak fra myndigheter og/eller organisasjoner. Fra å være en oversett gruppe, bør ofrene og overlevere av seksuell utnyttelse og menneskehandel nå bli prioritert og ha en tydelig og fremtredende posisjon. Planlegging, utforming og gjennomføring av koordinerte tiltak bør således omfatte en helhetlig strategi rundt interessene til ofre og overlevere. De bør ha innflytelse i alle rettsprosesser, slik at deres interesser ikke blir påtvunget av de ansvarlige.[1] Med en offer- og overlever-sentrisk tilnærming vil individer bli betraktet som subjekter i prosessen og være rettighetshavere med interesser og ønsker som er innflytelsesrike for beslutningstakere.
Den anerkjente norske kriminologen, Nils Christie, anser tredjepartsrollen til ofre i strafferettsprosesser som problematisk. Gjennom rettprosedyrer oppstår det et ‘tyveri’ av konflikter, der prosessen blir tatt eller 'stjålet' fra offeret av andre interessenter.[2] På denne måten har ofrene ingen innflytelse, og deres rolle - hvis de får lov til å delta i det hele tatt - vil være som vitner, ofte bare brukt av påtalemyndigheten til å styrke deres argumenter. En offer-sentrisk tilnærming vil derimot gi ofre innflytelse over prosessen, slik at deres ønsker blir nøye vurdert. Det er ikke bare innenfor strafferettslige prosesser at denne mangelen på innflytelse oppstår - dette skjer i mange former for støtteprogrammer der ofrene og overleveres ønsker ikke blir tilstrekkelig lyttet til, oversett eller ikke fulgt opp.
For å sikre at retningslinjer, rettsprosedyrer og støtteprogrammer er offer-sentriske, krever det at ofrene får muligheten til å bli inkludert i de innledende stadiene, utformingen av hva prosedyrene skal omfatte og arten av støtten/tjenestene som gis. For ofre for menneskehandel bør dette omfatte håndtering av forventninger, slik at ofrene innledningsvis blir informert om hva slags støtte som er tilgjengelig og har et klart bilde av deres juridiske rettigheter.
Offer-sentrisk tiln har blitt et viktig moteord på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Mange nasjonale jurisdiksjoner, særlig i land som er ‘felles lov’-stater (primært i anglo-amerikanske-lovsystemer), har begynt å oppdatere sin praksis for å sikre at ofre har større innflytelse over prosedyrene.[3] Eksemplifisert ved uttalelser om konsekvensene for offeret. På regionalt nivå ses denne økte posisjoneringen av ofre i de nåværende diskusjonene i EU om kompensasjon, slik som i EUs strategi for ofrenes rettigheter (2020-2025).[4] Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen har også blitt feiret som en offer-sentrisk domstol på grunn av rettsmidler i sine dommer som spesielt tar hensyn til ofrenes interesser. Ser vi internasjonalt så har dette skjedd med opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen, som sikrer at rettferdighet for ofre er blitt beskrevet som det sentrale mandatet for retten.[5] I FN ser vi at offerets sentralitet har blitt anerkjent som et fundamentalt prinsipp i et bredt spekter av områder, inkludert barnevern og i programmer designet for å støtte kvinner og jenter som har opplevd seksuelle overgrep under væpnede konflikter.[6] Den globale strategien til ECPAT International har også som hovedprioritet at overlevere sine stemmer blir hørt, for å sikre at de får rettferdighet, og også som et viktig verktøy for å forhindre videre menneskehandel eller utnyttelse.[7]
“Den globale strategien til ECPAT International har også som hovedprioritet at overlevere sine stemmer blir hørt, for å sikre at de får rettferdighet, og også som et viktig verktøy for å forhindre videre menneskehandel eller utnyttelse.”
Hvorfor oppnås dette ikke i praksis?
Nåværende offer- og overlever-sentriske tilnærminger prøver å overvinne tidligere begrensninger. Særlig har mangelen på konsultasjon med ofre blitt anerkjent som et problem. Ofre bør forstås som rettighetshavere og ha retten til å bli hørt, men i praksis (selv om de blir lyttet til) har de liten innflytelse på prosessene. En mer sentrisk tilnærming vil gi økt konsultasjon med ofre, og dermed gi dem eierskap og muligheten til å ha en meningsfull stemme.
En av de viktigste utfordringene i å etablere en prosess som virkelig er offer- og overlever-sentrisk er at finnes ikke en kollektiv framgangsmåte som klarer å inkludere alle – med andre ord, så finnes det ingen ‘one-size-fits all’. Erfaringene til ofre og overlevere vil være forskjellige, og formene for støtte må være fleksible og kunne forstå de mange ulike utfordringene ofrene har. Som Nils Christie beskriver det: ‘å være offer ikke en ting, et objektivt fenomen. Det vil ikke være det samme for alle mennesker i situasjoner som eksternt er beskrevet som "de samme". Det har med deltakernes definisjon av situasjonen å gjøre. Noen vil se seier (jeg våget å delta) der andre ser ofre (jeg ble lurt)’.[8]
I vårt arbeid med for å forhindre seksuell utnyttelse og handel med barn har ECPAT Norge identifisert flere spesifikke tiltak der en offer-sentrisk tilnærming ikke lever opp til internasjonale standarder.[9] Vår rapport, som analyserer norsk rettspraksis, viser at dette skjer i en rekke tilfeller: fra manglende identifikasjon (som fjerner potensialet for støtte eller rettferdighet til ofre i saker om seksuelt misbruk av barn) til utilstrekkelig støtte for ofre i utlandet. I tillegg, fremhever det nåværende Global Boys-initiativet fra ECPAT International utfordringene med å oppnå anerkjennelse av ofre, spesielt for eldre gutter som har blitt utsatt for overgrep. Som sådan vil de ikke motta den nødvendige støtten som et ‘ideelt’ offer vil bli gitt.[10]
Hvordan oppnå en offer- og overlever-sentrisk tilnærming i forebygging av menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn?
Ofre og overlevere er rettighetshavere med individuelle stemmer og trenger å ha innflytelse i prosessen. Alle barneofre har rett til barnesensitiv bistand i barnevennlige miljøer. Dette er i tråd med artikkel 12 i FNs Konvensjon for Barnets Rettigheter, og krever at alle fagpersoner er opplært til å forstå og ivareta på offerets/overleveres ønsker. Disse systemene må være fleksible og tilby tiltak som kan møte de ulike interessene til hvert individ.
Et avgjørende punkt i en offer- og overlever-sentrisk tilnærming er å erkjenne at det eksisterer mange faktorer som kan forhindre barn som har blitt seksuelt utnyttet og/eller utsatt for menneskehandel i å uttrykke sine behovderes interesser. I situasjoner der barn har blitt utnyttet seksuelt, kan de være motvillige til å diskutere hva de har opplevd. Derfor er det kritisk at det første kontaktpunktet forstår hvordan man kommuniserer med barnet, da dette vil etablere et tillitsforhold til myndighetene. På den andre siden, hvis samarbeidet som opprettes med myndigheter mangler tillit kan det ødelegge dialogen og føre til at ofre ikke vil dele sine historier. EPCAT Norge anbefaler å følge Barnehus-modellen for å minimere risikoen for sekundær traumatisering.[11] For eksempel bør et avhør gjennomføres én gang og av eksperter som sørger for at det ikke er noen risiko for at barnet blir stilt ledende spørsmål.
Når det gjelder barn som er ofre for menneskehandel har EUs strategi for bekjempelse av menneskehandel (2021-2025) understreket behovet for å identifisere ofre tidlig.[12] Dette er nødvendig for å sikre at ofrene får hjelp, støtte og beskyttelse, samt øke potensialet for en vellykket etterforskning og tiltale av menneskehandlere. De spesifikke utfordringene og sårbarhetene til ofre for menneskehandel krever en omfattende evne til de fagpersonene som er involvert til å kunne forstå, og svare på behovene og interessene til barnet – enten ved at de er med i en straffesak eller gir passende, langsiktig, offer-sentrert terapeutisk støtte. For å sikre at praksis følger offer- og overlever-sentriske metoder, kreves det at ofrene får den støtten de trenger. I praksis bør myndighetene tilnærme seg offeret med verdighet og respekt, og sørge for at alle fagpersoner er opplært og forstår de beste metodene for å takle de spesifikke behovene og omstendighetene som ofre og overlevere fra menneskehandel opplever. Ett tiltak for å styrke stemmen til ofre og overlevere er å ta i betraktning uttalelser om konsekvensene for ofrene og overlevere når det fastsettes passende straffeutmåling og erstatning. Dette er et viktig skritt i å forsikre at ofre og overlevere blir hørt og i større grad fører til at deres ønsker blir fulgt.
Skrevet av Julie Crutchley.
[1] T Lacerda, ‘Victim’: What Is Hidden behind This Word?, International Journal of Transitional Justice, Volume 10, Issue 1, March 2016, Pages 179–188
[2] N Christie, Konflikt som eiendom, The British Journal of Criminology, vol. 17, no. 1, 1977, pp. 1–15.
[3] E Erez, L Rogers, Victim impact statements and sentencing outcomes and processes. The perspectives of legal professionals, The British Journal of Criminology, Volume 39, Issue 2, March 1999, Pages 216–239
[4] COMMUNICATION FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEAN PARLIAMENT, THE COUNCIL, THE EUROPEAN ECONOMIC AND SOCIAL COMMITTEE AND THE COMMITTEE OF THE REGIONS EU Strategy on victims' rights (2020-2025)
COM/2020/258 final
[5] Moffett, Luke. (2014). Justice for Victims before the International Criminal Court.
[6] https://www.endvawnow.org/en/articles/1790-victim-survivor-centred-approach.html
[8] N. Christie, The Ideal Victims, in E. A. Fattah (ed.), From Crime Policy to Victim Policy
[9] Sylwander, K.R., Vervik, A-K. & Greijer, S. (2021). Online child sexual exploitation and abuse: A review of
Norwegian case law. Oslo: ECPAT Norway.
[10] ECPAT International Global Boys Initiative https://ecpat.exposure.co/boys-thailand/
[11] https://www.barnahus.eu/en/
[12] EU Strategy on Combatting Trafficking in Human Beings (2021-2025)