12 ting du må vite om barn som deler nakenbilder

Barn deler nakenbilder. Dette Bør du vite!

ECPAT Sverige har kartlagt omfanget av seksualiserte bilder som barn tar av seg selv og deler på internett. Her er 12 funn:

1. Antallet INNRAPPORTERTE saker øker

De siste årene har ECPAT Sveriges Hotline (tipslinje) mottatt økende antall henvendelser om seksualiserte bilder og videoer som er produsert av barna selv.

2. Bilder og videoer finner veien til sider der overgripere søker etter materiale

Fenomenet er ikke nytt, men viser en bekymringsfull trend som forskerne stadig ser oftere og oftere.

3. De fleste bildene er av tenåringsjenter

Det “vanligste” bildet viser ei avkledd tenåringsjente som står foran et speil, i sitt eget rom eller på badet, med en mobiltelefon i hånden. Jentene deler også nærbilder av kjønnsorganer og bryster. De fleste jentene er i puberteten, men et av fem tilfeller viser jenter som ennå ikke har kommet i puberteten.

4. Vi må fokusere på gutter

Kun tre saker omhandlet gutter. En av dem var i puberteten. Mørketallene er store, derfor må det fokuseres mer på gutter. Husk også å rapportere hendelser som involverer gutter.

5. Det er komplekse grunner til at barn tar seksualiserte bilder

Når voksne tenker på barn som tar seksualiserte bilder, er reaksjonen som regel negativ. Men det er ikke så enkelt. Bilder tatt frivillig som ikke deles videre, trenger ikke å ha negative konsekvenser. Mange barn sier det motsatte; at selvproduserte bilder gir fordeler i deres relasjoner og/eller øker selvtilliten. Og i dag er dette et vanlig fenomen for mange barn. Barna som ECPAT Sverige snakket med sa at de først opplevde seksuelle bilder via Snapchat på ungdomskolen.

6. Barn møter trusler online

Ikke alt selvframstilt materiale er opprettet frivillig. Barn står også overfor grooming, trusler, utpressing og tvang på nettet. Gjerningsmenn investerer ofte mye tid på å bygge en sterk relasjon til barnet, mens andre begynner med direkte trusler. I noen tilfeller kan overgriperen true med å skade et kjæledyr, et søsken, en forelder eller en venn. Hvis overgriperen allerede har tilgang til sensitive bilder av barnet, kan dette brukes til å presse dem for enda mer materiale.

7. Det er ingen typisk overgriper. Det er ingen trygge soner.

Gjerningsmenn pleier vanligvis å kontakte barnet via sosiale medier eller meldingsapper, men også via e-post, datingsider, og spill med en chat-funksjon. Et barn kan bli truet av noen de kjenner, eller av noen de møtte online.

8. De forferdelige konsekvensene varer livet ut

Selvfremstilte bilder som deles uten samtykke, er et brudd på barnets rettigheter. Forskning har vist at barn bekymrer seg mye selv om bildene aldri blir delt med andre, og hvis de blir delt kan traumene vare hele livet. De som deler bilder eller videoer av noen andre uten deres samtykke, kan være skyldige i en forbrytelse. Det er svært vanskelig å fjerne delt materiale fra Internett. Dette betyr at barnet aldri vil kunne legge dette bak seg.

9. Snakk med barn på deres premisser

Du må forstå at deling av nakenbilder er en dagligdags ting for noen barn. Prøv å forstå hvorfor dette kan være sånn, så vel som å fortelle om de mulige risikoene som er forbundet med denne oppførselen.

10. Ikke reager med å beslaglegge telefonen eller å nekte barna å bruke nettet

I stedet; snakk om risikoen barna møter online og om hvordan de kan beskytte seg selv.

11. Ta bort tabuet og skammen

Hvis bilder deles på nettet, må du ikke dømme barnet. Hold deg støttende og vær rolig. Det er aldri barnets feil.

12. Rapporter

De fleste nettsteder har funksjoner der du kan rapportere upassende og/eller ulovlig innhold. Hvis en forbrytelse er begått, rapporter den alltid til politiet. Trykk her for å melde ifra!

Du kan lese hele rapporten “Man kan bli utpresset selv om det føles OK i begynnelsen” her.